ble det i Norge av forlaget Cappelen Damm utgitt en lærebok for barn, en bok som inneholdt en nyskapning: årsangivelser var ikke angitt på den vanlige måten – eksempelvis 384-322 f.Kr., 1905-1982 e.Kr. – hvor forkortelsene står for før/etter Kristi fødsel, tidsangivelser var angitt med fvt. eller evt. – før/etter vanlig tidsregning.

Dette ble gjort for å frikoble vår kalender fra markeringen av en religiøs leders fødsel. Reaksjonene på forslaget ble omtrent som men kunne forvente: http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/09/15/546925.html

Vi vet ikke om boken forslår andre endringer – er søndag (i en av forklaringene oppkalt etter Sønnen, dvs. Jesus.) byttet ut med Hviledagen? Er Påsken – minnet om Jesu oppstandelse - erstattet med Fjell- og solferien? Er navnet på Julen - minnet om Jesu fødsel – skiftet ut med Midtvintersblotet? Og hva med Pinsen? Advent? Helligtrekongersaften? St. Hansaften?

Vi må bare erkjenne at kristendommen i en periode sto sterkt, så sterkt at kirkens makthavere kunne bestemme det aller meste, inkludert å få hele befolkningen til å observere dens høytider og å bruke de kristne navnene på dem. (Enkelte av høytidene var ikke originale med kristendommen; da forsøkte de kristne å utrydde dem, men klarte de ikke det overtok de kristne dem og satte nye navn på dem).

Men hva gjør man i dag? I dag står kristendommen langt svakere, og kanskje er tiden moden for å skifte noen av de navnene som er sterkest knyttet til kristendommen.

Dette er ikke første gang noen har forsøkt å bytte ut f.Kr. med evt. –for noen år siden forsøket Human Etisk Forbund dette, men det så ikke ut til å få noen oppslutning.

Vi har intet i mot at man forsøker å redusere kristendommens innflydelse også her, men vi frykter at forslagsstilleren har gått inn for dette med en gal begrunnelse; antagelig har begrunnelsen vært å tekkes muslimer, noe som er den dårligste begrunnelsen for noe som helst.

Vårt syn er at man bør skrive tydelig, man bør formulere seg slik at man blir forstått. F.Kr. er tydelig for alle, men det er vel også evt.

Vi velger å være liberale – vi synes at det bør være en offisiell rettskriving (som skal håndheves privat, noe a la det som Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur bedrev), men det bør ikke være noe statlig pålegg om hvordan man skal skrive (bortsett fra i lover, i offentlige dokumenter, etc). Skolene, som altså bør være private, bør selv kunne velge sin rettskrivining.

Det er dog et par områder hvor konformitet er viktig, og rettskrivning og grammatikk er et av dem. En skole som lærer opp sine lever i en sær rettskrivning vil neppe få mange elever.

Skrevet 17. september 2008 evt.