UDI har avslørt 100 proformaekteskap fortalte Dagsrevyen i går. Omkring 100 norske kvinner har giftet seg med menn fra Tyrkia, og etter at disse ekteskapene endte i skilsmisse like etter at mennene hadde fått oppholdstillatelse fattet UDI mistanke. Denne ble forsterket etter at mennene i mange tilfeller hentet familie – bla. kone og barn – fra Tyrkia. (Mennene var altså gift i Tyrkia mens de giftet seg i Norge.) Disse familiemedlemmene fikk så opphold her i samsvar med prinsippet om familiegjenforning. (nrk.nos omtale av saken ligger her http://www.nrk.no/nyheter/1.6224442)

Det som har skjedd er at norske kvinner har giftet seg for penger – at beløpene kunne være over 100 000 kr ble nevnt i reportasjen - ene og alene for at mennene skulle få lovlig opphold i Norge.

Statssekretær Liebe Rieber Mohn ble intervjuet i sendingen og hun sa at det kunne komme reaksjoner i form av straff (for kvinnene) og utvisning (for de menn som har skaffet seg oppholdstillatelse på falskt grunnlag), dette fordi å inngå proformaekteskap er i strid med norsk lov.

Vi er ikke overrasket over at slikt skjer: å få opphold i Norge innebærer at man, hvis man ikke får seg en jobb, kan leve trygt og godt på andres, dvs. skattebetalernes, bekostning resten av livet. At slikt er fristende for fattige mennesker burde ikke overraske noen.

Siden dette er så kostbart må staten begrense innvandringen, og mange som ønsker seg hit vil da forsøke å unngå de sperrer som er satt opp. Å komme inn via et ekteskap er da en grei vei å komme inn på.

Men problemet her er (de offentlige) støtteordningene. Så lenge det finnes støtteordninger vil stadig flere forsøke å utnytte dem på en urettmessig måte. Kun dersom slike støttordninger ikke hadde eksistert ville problemet ha vært unngått.

Mao. problemet med proformaekteskap vil opphøre dersom alle som ønsker det (unntatt spesielle grupper som for eksempel kriminelle) kan få lovlig opphold i Norge. Men skal dette kunne gjennomføres må alle offentlige støtteordninger opphøre.

Dersom man har omfattende støtteordninger, slik vi dessverre har i dag, vil mange komme hit for å utnytte ordningene. Har vi ingen slike støtteordninger vil de som kommer hit komme for å jobbe, og slike mennesker er svært verdifulle, jo flere som arbeider i et land jo større blir velstanden.

Ang de 100 konkrete sakene så sa statssekretæren at dette var lovbrudd, og at det kunne føre til – hun sa ikke at det ville føre til, men kunne føre til - straffeforfølgelse. Vi vil tro at ingen vil bli dømt i denne saken, sosialdemokrater betrakter jo lover kun som veiledende, og lovbrudd skal helst ikke straffes (bortsett fra når de gjelder skatteunndragelse og spritsmugling; slike ting skal straffes strengt).

Så denne saken vil etter vårt syn ikke føre til noe som helst, hverken domfellelser eller utvisninger, og dagens ordning og dagens praksis med det store antall lovbrudd vil bare forstette.