"Historien gjentar seg" heter det. Det heter også at "det eneste man lærer av historien er at ingen lærer av historien". Vi skal ikke snakke om dette generelle poenget, vi skal benytte dette prinsippet på en aktuell sak, den pågående økonomiske krisen og spesielt norske kommentatorers oppfatning av den.

Det er flere som har sammenlignet det som nå skjer i USA med bankkrisen som rammet Norge på 80-tallet. De fleste kommentatorene har hatt svært liten innsikt i det som skjedde på 80-tallet, og dette preger da også deres betraktninger om parallellene mellom det som skjedde da og det som skjer nå.

Men burde kunne forvente at en kommentator som Kåre Valebrokk kjenner historien. Han kommenterer begge krisene i sin spalte i Aftenposten sist søndag, og han har da også med de aller fleste av de relevante poengene.

Han skriver: " …det var Rolf Presthus [finansminister, H] og Willoch [statsminister, H] som hånd i hånd gjennomførte det som populært går under navnet "frisleppet" [av bankene, som ble gjennomregulert etter krigen]. Først ble en rekke konkurranseregulerende avtaler droppet, deretter ble bankenes utlånsrestriksjoner fjernet, også kravet om å ha tilleggsreserver i Norges Bank. Resultatet er kjent nok. Bankene pøste ut lån både til privatpersoner og næringsliv".

Så langt er Valebrokks fremstilling riktig. Men Valebrokk tar heldigvis også med følgende korrekte forklaring: "Bankene pøste ut lån … i stor grad uten tanke på sikkerhet og normale krav til godt bankhåndverk."

Dette skjedde fordi bankene, som hadde gjennomlevet tiår med sterke reguleringer på alt de gjorde – hvor mye de kunne låne ut, krav til sikkerhet, krav til rente, krav til egenkapital, osv., nå ville skaffe seg store markedsandeler. Og dette skulle de få ved å skaffe seg størst antall kunder. Derfor ville de låne ut mest mulig penger. Krave til sikkerhet var små (en bekjent av meg ble på denne tiden tilbudt et stort lån og når han sa at han ikke hadde noen egenkapital sa banken til ham at "den kan du låne av oss!")

Mao. så langt har Valebrokk rett. Også hans neste poeng er korrekt: frislippet kunne ha gått bra "hvis ikke Willoch hadde gjort en fatal feil: Mens det meste ble sluppet fri, tviholdt han på kontrollen over renten."

Da bankene var regulert bestemte staten alt, både hvor mye som kunne lånes ut og hva renten skulle være. Etter Willochs frislipp kunne bankene låne ut så mye de ville, men renten var fortsatt bestemt av staten, og den var lav – dette fordi også folk med dårlig råd/liten kredittverdighet skulle kunne få lån.

Men da er det klart at det ble lånt ut alt for mye penger, mange av de som fikk lån kunne ikke betale tilbake og vi fikk gjeldskrisen og bankkrisen utover 80-tallet.

Det er klart at skylden for dette ligger hos de reguleringer som staten påla bankene å følge – hadde man hatt et fritt marked ville renten vært nye høyere enn den var.

Det som skjedde i Norge på 80-tallet er det samme som skjedde i USA og som er årsaken til krisen der: staten påla bankene å gi lån til folk som ikke var kredittverdige.

Men det er ett viktig punkt som Valebrokk ikke nevner: Banken førte en uansvarlig utlånspolitikk, og dette kunne de gjøre fordi bankens ansatte fra topp til bunn visste at dersom det gikk galt ville staten redde dem.

I et fritt marked vil en bank (og andre bedrifter) som oppfører seg uansvarlig gå konkurs, og de ansatte vil miste jobbene sine. Men i sosialdemokratiet skjer ikke dette, der vil staten redde alle bedrifter som oppfører seg uansvarlig.

Slike sikkerhetstiltak - som at staten tar over dersom en viktig bedrift går konkurs - vil alltid føre til at folk oppfører seg mer uansvarlig enn de ellers ville ha gjort. Mao statlige garantier er en oppfordring til uansvarlig oppførsel.

I Norge tok staten over bankene, og i USA har staten har brukt store penger for å hjelpe Lehman Brothers og AIG.

Krisen, både i Norge på 80-tallet og i USA/verden nå kommer av politikervedtatt pålegg om hvordan bankene skal oppføre seg, og av at staten garanterer dersom bankene handler uansvarlig.

Slikt ville ikke ha skjedd i et fritt marked. I et fritt marked er det ingen pålegg fra staten til bankene, det er ingen pålegg om rentenivå, det er ingen pålegg om at visse grupper skal få lån selv om de ikke er kredittvedrige.

Mao., en slik krise som vi har nå kan ikke skje i et fritt marked, de skjer kun i regulerte økonomier.

Valebrokk tok ikke sterkt nok i når han skrev at Willoch gjorde én fatal feil, det som skjedde på 80-tallet inneholdt to fatale feil: renten ble ikke sluppet fri, og staten ville overta dersom banken opptråde uansvarlig.

Valebrokk tar også opp et par andre ting som vi vil la ligge, men vi kan ikke unnlate å si noe om følgende. Han skriver: "Det hender friheten er kapitalismens verste fiende." Frihet og kapitalisme er det samme. Og som Valebrokk selv sier: det var mangel på frihet som førte til den krisen i kapitalismen han omtaler.

Det er nok uklart også for Valebrokk hva han mener med denne selvmotsigende setningen. Men uansett er nok Valebrokk en av minst ille kommentatorene i Norge.
.
.
.
.
.
(Skrevet av VM)