Nylig avdøde Aleksander Solsjenitsyn forteller i sin GULAG-arkipelet at noen år etter at sosialismen ble innført i Russland/Sovjetunionen ble alle kriminelle fanger sluppet ut av fengslene. De mange politiske fangene ble dog ikke løslatt, det var kun tyver, ranere, svindlere, drapsmenn, voldtektsmenn og lignende som ble sluppet ut. Hvorfor?

Myndighetene mente at det var samfunnsforholdene som forårsaket kriminalitet, de mente at det (de påstod) var det føydale/kapitalistiske klassesamfunn som var skyld i kriminalitet. Etter at sosialsimen hadde virket noen år var samfunnet blitt klasseløst, alle kunne få det de trengte av mat, hus etc., og myndighetene mente da at ingen ville ønske å begå kriminelle handlinger i et slikt samfunn.

Det som skjedde etter at titusener av kriminelle ble sluppet løs var at de aller fleste fortsatte sin kriminelle løpebane, og kriminalitetstatistikkene skjøt enormt i været.

Det ser fra dette ut som om teorien om at det er samfunnet – og altså ikke den kriminelle selv – som er skyld i kriminalitet, er feil. Det ser dessverre ikke ut til at våre politiske myndigheter har forstått dette.

I de siste ukene har det i Oslo blitt begått et meget stort antall kriminelle handlinger: det var nylig seks drap i løpet av en tolv-dagers-periode, hittil i august er det drept ni personer,

For et par netter siden var det seks overfall og ran på to timer, og natt til i dag var det minst to ran.

Ofte er det slik at de som er involvert i disse hendelsene er "gamle kjenninger av politiet": "Nylig dømt for gatevold - nå er brødrene siktet igjen To av de som er pågrepet etter at seks personer ble overfalt og forsøkt ranet ranet på gata i Oslo natt til torsdag, ble for tre uker siden dømt for grov vold."

Det er opplagt at en av de viktigste grunnene til at det er så kolossalt mye kriminalitet er at kriminelle går løse!

Når kriminelle blir tatt blir sakene enten henlagt, eller de får svært milde og korte dommer. Og da går de i stor grad løse og kan fortsette å plage og terrorisere vanlige fredelige folk.

Dette problemet er bare blitt større og større de siste årene, og ingen ting gjøres. De andre partiene gjør ingen ting, og det et dette – å beskytte oss mot kriminelle – som (i fredstid) er statens eneste legitime oppgave!

Politikere flest gjør ikke annet enn det folk flest ønsker at de skal gjøre: Grunnen til at de ikke gjør noe er at folk flest mener at den riktige måten å håndtere kriminelle å er å være mild, ettergivende, tilgivende, altruistisk, dette i håp om at den kriminelle da vil forstå hvordan han er og så legge om. Men en slik holdning til kriminelle føre bare til at de blir enda verre: kriminelle er folk som liker å plage andre, de liker å snylte på andre, de skryter av at de ikke gidder/trenger å jobbe, og den eneste måten å stoppe dem på er å stoppe dem fysisk, dvs. å plassere dem slik at de ikke kan nå vanlige mennesker. Dvs. de bør isolerer fra folk flest, for eksempel i fengsel. (Det er enkelte ekstremt få kriminelle denne beskrivelsen ikke passer på, men disse er så få at man ikke kan forholde seg til alle kriminelle på basis av dette.)

DLFs syn er at kriminelle er ansvarlige for sine handlinger, og at de må straffes strengt, dvs. at de bør settes i fengsel i en lang periode - hvor lang avhenger av hvor grov forbrytelsen er. (I visse tilfeller kan bøter være en alternativ straff.)

Det er kun dette som kan få redusert kriminaliteten til nærmest null. Teorien om at et samfunn med omfattende støtteordninger og lignende vil føre til at kriminaliteten blir nærmest borte burde være gjendrevet etter det som skjedde i Sovjet og som Solsjenitysn beskriver, men det ser ikke ut til at de som bestemmer politikken er villige til å lære av verken fakta eller innsikt.

Inntil dette synet - at kriminelle er ansvarlige for sine handlinger og må straffes strengt - er blitt dominerende i kulturen vil kriminaliteten fortsette å stige. Dessverre vil mange fredelige og uskyldige rammes av de kriminelle som går løse heller enn å sitte i fengsel, men vi får håpe at det er tilhengere av den ettergivende og mild kriminalitetspolitikken som rammes – i så fall er de en viss rettferdighet i det som skjer.