Vi hadde ikke full ytringsfrihet i Vest-Europa før antallet muslimer begynte å øke kraftig for ikke mange årene siden. Noen eksempler: Blasfemi var forbudt ("Life of Brian" ble først forbudt i Norge, Kiss-logoen er forbudt i Tyskland (fordi de to siste bokstavene ser ut som SS-symbolet fra nazi-tiden),såkalte Holocaust-fornektere blir stadig fengslet i Østerrike og Tyskland (og folkene i Amnesty, som sier at det er for ytringsfrihet og arbeider for å hjelpe de som rammes av å ytre upopulære meninger, viser hvor hyklerske de er ved ikke å gjøre noen ting for å få dem ut).

Før vi går videre vil vi si at vi er for ytringsfrihet uansett hvilke meninger som vil komme til utrykk: Vi er enige med Voltaire og George Bernhard Shaw som sa hhv at "Jeg er uenig i hvert ord du sier, men vil til min dødsdag forsvare din rett til å si det" og "Ytringsfrihet betyr retten til å si det andre ikke vil høre".

Men etter at vi begynte å få mange muslimer i Vest-Europa har ytringsfriheten stadig blitt angrepet. Muslimer vil ikke tillate krenkelser av Muhammed, og en muslim drepte Theo van Gogh som laget en islam-kritsik film. Andre kunstnere som har laget islam-kritisk materiale har gått i dekning, kunstneriske arrangementer som er blitt vurdert til å krenke muslimer er blitt stanset, osv.

I denne situasjonen skulle man tro at de fremste politikere og intellektuelle reiste fanen og gikk på barrikadene for å forsvare ytringsfriheten. Men det er det motsatte som skjer.

Mannen som anses som Norge fremste forfatter for tiden, Dag Solstad, har gått ut og sagt at ytringsfriheten ikke er viktig: stor litteratur kommer ut selv om det er skrevet i i land som ikke har ytringsfrihet, sier han. Men hvor er hans solidaritet med skribenter og forfatter som ikke kan leve trygt, som blir kastet i fengsel, som blir drept - bare fordi de sier sin mening? Solstad viser ingen solidaritet med slike.

Adresseavisen publiserte i går en karikaturtegning av en selvmordsbomber i form av en blotter med turban og følgende tatovering på maven "Jeg er Muhammed". Tegneren benektet at dette skulle være religionsstifteren Muhammed - Muhammed er jo det vanligste navn i verden - og sa noe sånt som at terroristen skjulte seg bak religionen, og han sa at han mente at det var galt å publisere Muhammedkarikaturene (som først ble publisert i Danmark i 2005, men som etter dette er publisert i alle store norske aviser). Heller ikke han forsvarte ytringsfriheten.

Det virker som om det er uklart hva ytringsfriheten består i. Enkelte av de som er mot ytringsfrihet bruker begrunnelser som at "man kan jo ikke avsløre naboen sex-liv" så da er det begrensninger på ytringsfriheten allerede der. Men poenget med ytringsfrihetden er at man trygt skal kunne gi uttrykk for sine meninger. Vi siterer fra www.forytringsfrihet.no:

"Ytringsfrihet er retten til å gi uttrykk for de meningene man måtte ha, uansett hvor upopulære og krenkende de måtte være. Ytringsfrihet inkluderer retten til å være blasfemisk, og retten til å gi uttrykk for oppfatninger som andre måtte anse som vanvittige eller meningsløse.

Ytringsfrihet har man dersom staten ikke forbyr noen typer meningsytringer, og dersom staten effektivt stanser de som forsøker å hindre andres meningsytringer.

Det er ikke i strid med ytringsfriheten dersom for eksempel en redaksjon ikke vil publisere visse meninger i sin avis, men det er en krenkelse av ytringsfriheten dersom noen forsøker å hindre andre i å gi uttrykk for sine meninger i egne organer.

Ytringsfrihet omfatter ikke noen rett til å viderebringe for eksempel forretningshemmeligheter, forsvarshemmeligheter, eller opplysninger om andre menneskers privatliv. Ytringsfrihet innebærer heller ingen rett til å fremsette reelle trusler eller til å oppfordre til rettighetskrenkende handlinger i situasjoner hvor man kan forvente at de vil bli gjennomført.

Ytringsfrihet er et tegn på sivilisasjon: primitive samfunn har alltid forbud mot visse typer ytringer. I Vesten har vi i mange år, siden opplysningstiden, i stor grad hatt nærmest total ytringsfrihet (selv om det har vært mindre unntak, for eksempel forbud mot blasfemi)." (sitat slutt)

Det ser altså ut til at våre politikere svikter ytringsfriheten. Stadig oftere sier de ting som tyder på at de vil innskrenke ytringsfriheten:

Her er utenriksminster Gahr Støre i Aftenposten 1/6: "Derfor er ytringsfrihet så avgjørende. I vår kultur er det en bærende verdi. For meg er ytringsfriheten noe vi bare kan være for. Samtidig kan det ikke være slik at det er en rett som trumfer alle andre rettigheter og verdier. Også ytringsfriheten må brukes med gjennomtanke og klokskap. Samtidig; å fremme ytringsfriheten som verdi handler også om å sikre alles like rett til å komme til orde. Bare slik kan vi sikre rettferdighet og ta vare på enkeltmennesket i demokratiske samfunn. Ytringsfrihet er en menneskerett som er begrunnet med alle menneskers likeverd." (sitat slutt)

Her kan man bare si hallo? Utenriksministeren er her helt på jordet. Ytringsfrihet er ikke begrunnet i likeverd, men i menneskets rett til sitt eget liv, sin rett til å søke etter lykken på den måten han finner er rett, den er begrunnet i søken etter sannet, og den er begrunnet til beskyttelse av de som vil gå originale og upopulære veier. Dette inkluderer beskyttelse av de som har eksentriske meninger, meninger som kan støte andre.

Vi vil repetere noen sitater fra fremtredende politikere om dette svært viktige spørsmålet.

Kjell Magne Bondevik: "vi har ytringsfrihet, men den må benyttes med måte".

Jens Stoltenberg har uttalte at den norske redaktøren var delvis ansvarlig for ambassadebrenningen i Damaskus (ambassaden ble brent ned i protest mot at norske aviser hadde publisert Muhammed-tegningene).

Trond Giske: "Ytringsfriheten skal brukes med forstand. Det handler ikke bare om hva som er lov og ikke lov, man hva man bør gjøre i saker som kan oppleves støtende". For å si det forsiktig; her tar statsråd kulturminister Giske helt feil; han blander sammen juss og moral

Torbjørn Jagland: "Det er ikke riktig som lederen av Islamsk Råd hevder at ytringsfriheten står over religionen i vårt samfunn. Religion og ytringsfrihet er to forskjellige kategorier som må leve side om side. Om dette kan vi ikke inngå noen kompromisser".
Disse sitatene, med kildehenvisning og kommentarer, er gjengitt i vår kommentar for 3. oktober 2006.

Som sagt, ytringsfriheten synger muligens på siste verset.

Vi avslutter med følgende ferske eksempel fra England: En bilist hadde hengt opp det gamle engelske St George-flagget (et hvitt flagg med et rødt kors) på sin bil, og han ble bedt av politiet om å ta den ned fordi det kunne oppfattes som rasistisk.

Vi i DLF er sterke tilhengere av ytringsfriheten. Vi vil forsvare den og vi vil benytte den slik den er ment: vi vil gi uttrykk for våre meninger uansett hva politikere fra andre partier og intellektuelle som Solstad måtte mene: Ytringsfriheten er en grunnleggende rettighet som hører frie mennesker og siviliserte samfunn til.

Vi vil som sagt ikke gå inn for å provosere og å si ting bare for å vekke oppmerksomhet, men vi forsvarer andres rett til å gjøre dette. Men vi vil gi uttrykk for våre meninger uansett hvilke begrensinger nye lover etter hvert måtte legger på dem.