“Israel øver flyangrep på Iran over Middelhavet" leste vi i avisene i forrige uke. Og på et vis er det forståelig at Israel gjør dette; Irans president har åpent sagt at han ønsker at "Israel skal fjernes fra kartet". Likeledes er Israels eksistens på det som tidligere var muslimsk territorium er fornærmelse mot islam, og militante muslimers høyeste ønske å kaste jødene på sjøen, det er nærmes dette de lever for og er villig til å dø for. Den muslimske siden har kriget kontinuerlig mot Israel siden staten ble opprettet av FN for 60 år siden, men krigen har gått i bølger. Den er blitt kraftigere de siste tiår i og med at islam er blitt sterkere, og det tydelige tegn på at islam i vår tid står sterkt er islams overtagelse av Iran etter at president Carter trakk støtten til sjahen av Iran mot slutten av 70-tallet.

Med et eget land styrt i samsvar med sharia fikk militante muslimer blod på tann, og de har i de siste tiår ført en stadig kraftigere krig mot Vesten, og spesielt den representant for Vesten som ligger dem nærmest geografisk sett, Israel.

Krigen er ført på alle tenkelige måter: ved å spre ideologien militant islam, ved å finansiere og støtte terrorangrep, ved å trene terrorister, ved å benytte internasjonale organer, ved sabotasje inne i vestlige land, ved direkte krig bla i Irak og Afghanistan, hvor Iran-støttede tropper kjemper mot regjeringsstyrker og allierte (i hovedsak amerikanske) styrker.

Nå holder Iran på å utvikle atomvåpen. At Israel øver på angrep på Iran burde derfor ikke komme som en overraskelse på noen.

Men hvor konsekvente er Israel? Israel blir stadig utsatt fra angrep fra ulike grupper i Gaza, og Judea/Samaria ("Vestbredden"). Grupper som Hamaz og Hizbolla sender stadig raketter og selvmordsbombere inn i Israel (selv om Israel har truffet tiltak som har redusert antall selvmordsbombere kraftig). Og hvordan forholdes Israel seg til disse? Ved å eliminere dem med militære midler? Nei, dessverre ikke. Israel søker forhandlinger og inngår stadig våpenhviler.

Så det ser ut til at der hvor slaget pågår, der forsøker Israel å late som om de ikke kjemper mot en fiende som vil gjøre alt for å eliminere dem; men på avstand, overfor et Iran som fremsetter trusler og lager kraftige våpen, men som ennå ikke har gått til direkte angrep, der øver Israel på det som muligens er kraftige angrep.

Vi vil tro at dersom Israel hadde eliminert de fiendene som direkte angriper dem, ville dette sendt et så kraftig signal til Iran at de muligens ville blitt noe mer forsiktige i språkbruken, og kanskje ville sannsynligheten for at de ville avslutte sin opprustning blitt en del større.

Det som skjer er at Israel er svak og ettergivende der krigen pågår, men tøffer seg på et område som egentlig ikek teller, der hvor det ikke er noen krig.

Dette viser bare at Israel er svakt, at de er flinkere i ord (øvelser) enn i nødvendig handling (å gjennomføre en militær seier over de som angriper).

Og slik er det ofte med Vesten, dvs. med riker og kulturer som bygger på siviliserte verdier. De blir ofte svake, og de klarer ikke å stå imot fanatiske og barbariske angripere. Hvis militant islam klarer å nedkjempe Israel så er det ikke fordi militant islam er sterkt, det er fordi Vesten er svak. Og dette kommer av at Vesten har forlatt de verdier som vesten egentlig er grunnlagt på. Skal Vesten kunne stå imot angrepet fra militant islam må oppslutningen om Vestens verdier gjenreises.

En historiker (Ariel Durant) uttalte en gang noe slikt: "Store kulturer går ikke til grunne pga angrep utenfra, de går til grunne fordi de ødelegges innenfra: de blir ikke drept, de begår selvmord!"

Vi får håpe at vi i vår tid slipper å oppleve at dette vil ramme Vesten, den fremste sivilisasjon historien har sett.