I de siste ukene har vi i pressen stadig sett omtaler av den pågående matvarekrisen: prisene på basismatvarer har begynt å stige, enkelte steder er maten blitt dyr og i enkelte storbyer demonstrerer folk i gatene. Flere land har innført eksportrestriksjoner på for eksempel ris.

Men hva er årsaken til dette? Et forhold som er nevnt er at det er miljøhensyn som ligger bak, et press fra myndigheter i velstående land om at noe av biltrafikken skal over på biodiesel, og dette skal ha ført til en redusert produksjon av mat. Dette er ikke holdbart, dette har i verste fall en meget liten effekt. (At påstanden om at det er ønskelig å gå over til biodiesel av hensyn til miljøet er uholdbar lar vi ligge i denne omgang.)

Det viktigste elementet som forklarer prisstigningen er de siste års inflasjon. Inflasjon betyr at myndighetene reduserer pengeverdien, og dette skjer i hovedsak dels ved at sentralbanken øker pengemengden og dels ved at myndighetene etterspørsel etter penger øker (noe som igjen er resultat av et økende statlig engasjement i økonomien). Når pengeverdien reduseres vil prisene stige.

At denne inflasjonen har skjedd er tydelig, man kan se det på oljeprisen og på gullprisen. Disse er nå på ca 100 dollar per fat olje og ca 900 dollar per unse gull. Disse prisene er langt høyere enn de var for noen få år siden, og årsaken er altså at pengeverdien har sunket. Og som sagt, dette kommer igjen av at de politiske myndigheter de siste årene har kjørt en inflasjonspolitikk.

Den viktigste synderen i Vesten er USA, som de siste årene har kjørt en kraftig inflasjonspolitikk. Dette har ført til at dollaren er svekket, og da vil også alle andre valutaer svekkes. Men dessverre har også de fleste andre land de siste årene kjørt en inflasjonspolitikk, så alle land I Vesten kan vente seg en til dels betydelig pristigning i tiden fremover.

En annen grunn til problemene er at det er statlige restriksjoner på alle typer produksjon, og dette inkluderer også produksjon av mat. I en rekke land ligger gode landbruksområder brakk, dette fordi politikken i landet er slik at det er umulig å drive produksjon der (dette gjelder en rekke land i Afrika, og det gjelder for eksempel Russland).

Et element i dette siste er at enkelte land er så kaotiske og korrupte at det er umulig å drive næringsvirksomhet. Ett eksempel på dette er Haiti, som ifølge Heritage Foundation's Index of Economic Freedom er “one of the world's most volatile, least free, and poorest countries, "plagued by corruption, gang violence, drug trafficking, and organized crime." It lacks property rights and its explosive political situation discourages foreign investment, while payoffs to customs officials raise the cost of imported goods."

Man bør også legge merke til at de land som har problemer med matvareforsyningen er land som har liten frihet, de land som har mest frihet, landene i Vesten (og friheten der er dessverre ikke stor), de har ikke disse problemene.

Det som må til for å løse matvarekrisen er at land blir frie, dvs. at statene respekterer og beskytter eiendomsretten – dette sikrer produksjon. Videre må landene ha frihandel, dette fører til at velstand blir spredt over hele verden. Dessuten må man ha en stabil valuta, dvs. de ulike regjeringene må ikke føre en inflasjonspolitikk – men det ensete som kan sikre dette er at sentralbankene avvikles og at myndighetenes regulering av bankvesen og pengevesen opphører.

Kun da vil vi ha en stabil matforsyning og en stigende velstand i hele verden. Dessverre er det en stund før vi kommer dit, og inntil da må vi alle lide pga myndighetenes politikk, og de som vil lide mest er de fattige i de land som har liten frihet.

Her er to artikler hvor man kan finne mer om denne problemstillingen.

http://www.realclearmarkets.com/articles/2008/04/the_foodshortage_myth.html

http://www.realclearmarkets.com/articles/2008/04/free_markets_are_rare_in_starv.html