Denne noe merkelige overskriften har vi tatt fra Aften i går. Ingressen i artikkelen lyder slik: "Fra høsten mister make-up-artist-studenter rett til støtte fra lånekassen."

Og da skulle vel det meste være sagt: artikkelen innholder noe mer, men det er kun at studenter innen denne retningen naturlig nok klager over at de mister støtte – det er et opprør blant make-up-studentene (derav tittelen), og myndighetens formelle begrunnelse, som er at studietiden er for kort, den er kun seks måneder.

Det er altså slik at myndighetene deler ut penger, penger som er tatt fra skattebetalerne, dvs. alle, og så deler de en del av disse pengene ut igjen til de som etter myndighetenes vurdering fortjener å motta mer eller mindre gratis penger (lånene som lånekassen gir er reelt sett sterkt subsidierte). Nå er det altså blitt slik at de som studerer for å bli stylister ikke lenger skal være i den gruppen som myndigheten vil favorisere.

Vi synes det er urettferdig at myndigheten skal holde på på denne måten: å favorisere noen og reelt sett å straffe andre. Vi vil ha en nøytral ordning, en ordning hvor hverken myndighetene eller andre utenforstående har noen mulighet til å blande seg opp i de valg individer gjør for å skaffe seg produktive, interessante og gode liv.

Den eneste måten dette kan skje på er at staten trekker seg ut av all studiefinansiering (og all annen bankvirksomhet), og overlater alt dette til private, I så fall vi individer kunne få lån kun på basis av sin kredittstatus og sin fremtidige betalingsevne. Da vil det ikke være slik at noen studieretninger favoriseres og andre straffes. (I dag er en slik ordning mulig, men den blir kostbar i og med det høye skattenivået som rammer alle, også de som ikke omfattes av de offentlige gratisordningene.)

Under en slik ordning vil vi heller ikke få den type situasjoner som saken i Aften handler om: at enkelte studier av myndighetene blir vurdert som ikke fine nok til å bli omfattet av ordninger som i dag er nødvendige pga det ekstremt høye skatte- og avgiftsnivået.

Dessuten vil en slik ordning bli langt billigere for alle enn dagens ordning; offentlige ordninger er alltid byråkartiske, ineffektive og sløsete.

Mht styling og lignende så har vi svært liten innsikt i dette fagområdet, men det er liten tvil om at dette er et fagfelt som betyr mye for mange mennesker og at det øker livskvaliteten for de involverte. Derfor synes vi at dette faget på mange måte er like verdifullt som en rekke andre fag som omfattes av støtte fra lånekassen.