Høyre og Ap bør gå sammen i regjering etter neste valg, mener tidligere Høyre-statsråd og nåværende leder for den vanskelig plasserbare tankesmien Civita.

"Borgerlig flertall etter valget neste høst betyr nødvendigvis ikke at vi får en borgerlig regjering. Tiden er inn for at Ap og Høyre tenker samarbeid, ikke minst om EU-medlemskap" skriver Clemet i Aftenposten i går.

Og vi er ikke overrasket, Høyre og Arbeiderpartiet er enige om det meste, og de stemmer svært ofte sammen i Stortinget: begge er for høyt skattenivå, begge er for at det offentlige skal regulere økonomien og ha omfattende støtteordninger til alle typer mottagere, begge er for at skole, helsevesen og pensjoner skal være offentlig, og begge er tilhengere av norsk medlemskap i NATO. Man kan kanskje få det inntrykk at Høyre oftere er enig med Ap enn Ap er med sine regjeringskolleger.

Vi vil tro at mange i Høyre vil synes at Clemets forslag er en god ide, men vi tror ikke at det vil bli noen slik regjering med det første. Grunnen er at begge disse partiene lever på den illusjon at de er de to hovedmotstandere i norsk politikk. Dette er noe de i mange tiår har basert sin image-bygging på, og da kan ikke disse to partiene gå sammen i en regjering. (Et unntak fra dette kan skje dersom det oppstår en nasjonal krisesituasjon, men det som er Clemets viktigste argument er ikke av en slik karakter).

Hva er det som er Clemets hovedargument for denne storkoalisjonen?
"Så hvorfor ikke stoppe krangelen om hvem som skal regjere med hvem [etter en borgerlig seier ved valget i 2009]? Vi kan komme tilbake til saken i 2013. I mellomtiden kan vi bruke tiden på noe virkelig viktig og bringe Norge inn i EU.

Vi vet at nei-siden har et solid forsprang. Vi vet også at de to ja-partiene, Høyre og Ap, venter på et stemningsskifte i folket. Men det holder ikke bare å vente på folket, så lenge folket venter på lederne. De må selv gi et bidrag til det stemningsskiftet de håper på. De må tale ja-sidens sak!

Den eneste regjering som med lyst og kraft kan bringe Norge inn i EU, er en Høyre/Ap-regjering."

Vi er nok enige med Clemet i at det som enklest kan få Norge inn i EU er en H-Ap-regjering. Og at begge vil ha Norge inn er opplagt, de er begge sosialdemokratiske partier, og EU er en superbyråkratisk sosialdemokratisk velferdsstat som skal omfatte hele Europa.

Fordelen ved å være med i EU er at man får tilgang til et frihandelsområde som omfatter hele Europa. Ulempen er at EU har felles tollbarrierer mot ikke-medlemmer, at EU driver omfattende overføringer landene imellom, at Norge vil måtte betale store beløp til EU, at (enkelte virksomheter) i Norge vil motta overføringer fra EU at landbruke i mange av landene får enorm støtte, at detaljreguleringen bare øker og øker, at Norge får medbestemmelse i EUs mange organer, og at EU-prosjektet er et forsøk på å bygge en sterk vestlig makt som et alternativ til USA (noe som ikke vil være mulig pga dagens europeeres feighet og tafatthet). (Denne listen er langt fra uttømmende.)

DLF er motstander av norsk medlemskap i EU: Alle fordelene som følger ved et medlemskap kan vi oppnå ved å erklære ensidig frihandel for Norges vedkommende, og da slipper vi alle ulempene.
Til slutt vil vi bare kort oppsummere ved å si at et forslag om at H og Ap skal gå sammen i regjering har en solid forankring i partienes politikk, men at symbolverdien av disse partienes posisjon som hovedmotstandere i norsk politikk gjør et slikt samarbeid umulig.

Med et sterkt og voksende FrP på sin side - det er litt vanskelig å si hvilken side av Høyre FrP befinner seg på, men vi skal la dette ligge - er Høyre i en skikkelig klemme, så det er nærmest slik at de ikke kan gjøre noe riktig. Og Clemets forslag er enda et av de mange umulige forslag om hva Høyre skal gjøre fremover.