"Ved hjelp av skytevåpen, stein og granater har sjiitiske Hizbollah-tilhengere og sunnier som støtter regjeringen slåss mot hverandre i Beiruts gater onsdag og torsdag. Sjekkpunkter og veisperringer rundt omkring i byen minner mange av innbyggerne om årene 1975-1990, da landet var herjet av borgerkrig, .…

Torsdag spredte voldsepisodene seg også utenfor byen. Alle veiene rundt den internasjonale flyplassen utenfor Beirut ble stengt av Hizbollah-tilhengere. Veiene ble sperret blant annet ved hjelp av brennende dekk. Dermed ble all trafikk til og fra lufthavnen innstilt midt på dagen torsdag.

Årsaken til at regjeringen i landet valgte å konfrontere det syrisk- og iranskstøttede Hizbollah, var at de mente at telenettverket deres var en trussel mot rikets sikkerhet. ---

I 17 måneder har det vært en spent maktkamp mellom Hizbollah og regjeringen, og sammenstøtene denne uken later til å være et utslag av denne kampen, skriver AP".

Fra en annen kilde: "Hezbollah has moved quickly from skirmishing with militarily weak and uncoordinated militias, to the military surrender and disarmament of all non-government forces, to establishing a veto-proof minority interest in the government. Hezbollah's veto-proof minority control of the government may as well have been a majority. Their veto-proof control has made it impossible for the Siniora government to order the Army against Hezbollah or—more importantly—for the Siniora government to request military intervention from American or French and American amphibious forces...".

Men hva er bakgrunnen for dette? Skal man forklare dette kan man gå langt tilbake i historien, men vi velger å begynne ved demokratiseringsprosessene i området (valg i Irak, i Saudi-Arabia, i de palestinske områdene), som hovedsakelig ble satt i gang av president Bush for noen får år siden: han trodde at demokrati var veien til fred. Ved å innføre valg og dermed oppnå folkevalgte ledere/nasjonalforsamlinger/regjeringer ville det bli fred, trodde han. Det er nå klart for enhver at slik ble det ikke. Valget i Libanon, avholdt i 2005, førte til at landet fikk en vestlig orientert regjering, men regjeringen ble lite styringsdyktig. Uroen fortsatte. Hizbollas angrep fra Libanon mot Israel ble for et par år siden så kraftige at Israel invaderte Sør-Libanon, men Israel stoppet aksjonen langt før Hizbolla var knust. Å stoppe før målet var oppnådd var en beslutning som hadde støtte ikke bare fra Israels folk og Israels ledere, men også fra ledere om president Bush. Mao. krigen stoppet før Hizbolla var knust fordi få innser at grupper som Hizbolla må knuses før man kan oppnå fred.

Hizbolla har nå hatt noe tid til å samle krefter igjen, og nå er de i gang igjen, riktignok ikke mot Israel i samme grad som før invasjonen, nå er målet å få et fotfeste i Libanon.

Det som har skjedd de siste uker er altså at Hizbolla har skapt ytterligere kaos, men de så har de trukket seg tilbake, de har ikke overtatt makten slik de lett kunne ha gjort. Hvorfor?

Å overta makten ville betydd at de ble en statlig aktør. Og mht krig gjelder da andre regler. Land som f.eks. USA eller England eller Israel vet - i hvert fall i teorien - hvordan de skal forholde seg til fiendtlige land (slik som de har gjort i det siste mot Afghanistan og Irak), men de vet ikke hvordan de skal forholde seg til aktører som ikke er statlige. Det er vanskelig for dem å forholde seg til alQaida, PLO, og Hamas. Regjeringene i Afghanistan og Irak (hhv Taliban og Saddam) er fjernet, mens ledere som bin Laden er visstnok fortsatt i sving (dvs. han er ikke bekreftet død), og Arafat døde en naturlig død.

Mao. Hizbolla vil ikke ta over Libanon fordi det vil da lettere gjøre dem sårbare overfor angrep fra Vesten. Men hva - eller hvem - ligger bak Hizbolla? Jo, det er Iran. Hizbolla er Irans forlengede arm. Så det som reelt sett skjer er at Iran kriger i Libanon for å gjøre landet ustabilt, og for å svekke den vestlig orienterte regjeringen. (Tilsvarende oppgaver har Mahdi-hæren i Irak og Hamas i de palestinske områdene, disse er kun grupper som kjemper på vegne av Iran og har som formål å svekke antytdninger til frihet og en pro-vestlig orinetering.) Og de gjør dette på en måte som gjør det i praksis nesten umulig for USA og de allierte å svare.

Det USA burde gjøre var å erkjenne at det er Iran som står bak, identifisere det som er den reelle faren – militant islam, og på en eller annen måte gjøre der umulig for Iran å krige mot USA og Vesten i Afghanistan, Irak, Libanon og alle andre steder de måtte støtte ulike terroristgrupper. Dette vil uskadeliggjøre Irans mulighet til å krige, og det vil sette en stopper for Irans støttet til terrorsiter i Irak, i Libanon, og andre steder.

Det er dog helt utenkelig at president Bush vil sette i gang aksjoner mot Iran, nå når han bare har noe mer enn seks måneder igjen som president. Men noe han kunne gjøre var å stenge flyplassen i Damaskus. Hizbolla får sine forsyninger fra Iran hovedsakelig gjennom Syria (som også er et lydrike under Iran), og dersom president Bush hadde sagt at så lenge Hizbolla får forsyninger gjennom flyplassen i Damaskus vil USA sørge for at den vil være stengt (ved å bombe den slik at den bli ubrukelig.) Men president Bush har reagert på den siste krisen i Libanon ved nærmest å late som om den ikke finnes.

Og hva etterkommerne vil gjøre er umulig å si. McCain, som etter vårt syn er den mest sannsynlige til å overta etter Bush, har sagt at han vil kjempe krigen mot militant islam på en sterkt måte, men det er all grunn til å tro at han vil moderere seg kraftig når han kommer i posisjon.

Alt tyder på at både Israel og USA er for svake til å gjøre noe med Iran, og Vest-Europa at militært sett ikke engang en vits. Så det vi kan regne med er at Iran vil fortsette å spre død og fordervelse og islam i mange år fremover.