De to siste utspill fra miljøbevegelsen føyer seg glatt inn i rekken av alle andre utspill de er kommet med tidligere - de er like menneskefiendtlige som alt annet miljøbevegelsen står for, selv om disse utspillene er i langt mindre skala enn de forslag miljøbevegelsen ellers får oppmerksomhet for.

Det burde være klart at miljøbevegelsen er menneskefiendtlig: er det noe som er godt for mennesker og som er resultat av arbeid, så er miljøbevegelsen imot: dette gjelder alt fra bruk av energi/strøm, via bruk av insektmidler til bruk av bil og fly: de er mot atomkraft, de er imot vannkraft, de fikk gjennomført forbud mot DDT, et forbud som fikk som resultat at millioner av mennesker mistet livet, og mht transport så vil de at vi skal bruke buss heller enn privatbil, tog heller enn fly, og sykkel heller enn buss. De vil også at vi heller skal gå til nærbutikken enn å kjøre til kjøpesenteret, osv. (Dersom disse forslagene hadde hatt en saklig begrunnelse så hadde miljøbevegelsen hatt et poeng, men begrunnelsen – at man skal bremse eller forhindre global oppvarming - er helt usaklig. Det viktigste kortet de har er "føre-var-prinsippet", et prinsipp som er anvendelig hvis det finnes en reell påvist fare, men det kan ikke anvendes for å forholde seg til en spekulativ, ubegrunnet og i verste fall ekstremt liten fare som global oppvarming er: hvilken rolle spiller det om, som miljøbevegelsen påstår, det blir like varmt i årene fremover som det var i vikingtiden eller om havene stiger 3 millimeter per år i de neste årene?).

Miljøbevegelsen er altså konsekvent imot alle produkter som gjør menneskers liv bedre og mer komfortable. Dette gjelder også forslagene om forbud mot plastposer og ønsket om restriksjoner på salg av flaskevann.

Plastposer er nyttige. Man kjøper dem for ca 50 øre pr stk når man handler og bærer så sine varer hjem i dem, og så benytter man dem til vanlig husholdningsavfall. Alt dette er meget nyttig og enkelt. De som vil ha forbud sier at man kan benytte et handlenett eller en veske til å bære sine varer hjem i, men dette innbærer plunder - da må man huske på å ta slike med når man går ut, og dette er noe folk flest i dag ikke gjør. Etter vårt syn er dette en grei holdning. Og hva man skal kaste søpla i når man ikke lenger har plastposene, det kan man lure på - å pakke den inn i gamle aviser innbærer plunder, det er mye enklere å bare legge avfallet i en plastposte, knyte den igjen når den er full, og vips så er søpla bare å bære ut.

Ja, det er et problem at plastposene kastes i naturen, men at mange i dag gjør slikt har sammenheng med den generelle ansvarsløshet som sosialdemokratiet og velferdsstaten oppfordrer til og resulterer i.

Flakevann – det koster 30 kr per liter, men vannet i springen hjemme har man allerede betalt for og det koster ikke noe ekstra å fylle en flaske når man går hjemmefra istedenfor å kjøpe en flaske på kiosken når man er ute og går og blir tørst.

Men igjen innebærer dette plunder – det er de færreste som er villige til å ta med seg en flaske vann som man har fylt på kjøkkenet hjemme, mange foretrekker å kjøpe en flaske selv om enkelte vil si at dette er dyrt. Men flaskevannet smaker ofte bedre enn vannet i springen, og det er alltid rent, i motsetning til det vannet som de kommunale vannverkene gir. Hvis folk foretrekker dette så har de etter vårt syn all moralsk rett til å kjøpe vann isteden for å ta med vann hjemmefra.

Vi bør også huske på at slikt vann i mange tilfeller erstatter brus, så den økende bruken av flaskevann innbærer en klar forbedring av folks helse.

Så selv om disse to forslagene er i liten skala, så er de uttrykk for den samme motstand mot komfort og velstand som alle andre forslag fra miljøbevegelsen: er det et produkt som gjør menneskers liv bedre så er miljøbevegelsen imot. Vi får håpe at miljøbevegelsen ikke får gjennomslag på disse punktene heller.