Det som er mest overraskende ved de store demonstasjonene mot Kina i flere storbyer – London, Paris, San Francisco - i forbindelse med fakkelstafetten som skal bære den olympiske ild til arrangementsbyen Beijing er at det nå forekommer store demonstrasjoner som ikke er rettet mot USA. Så omtrent for første gang er slike demonstrasjoner rettet mot et fortjent mål.

Kina fikk æren av å arrangere de olympiske leker i 2008 som et tegn på at det tidligere svært strenge kommunistdiktaturet var i ferd med å bli en sivilisert nasjon med stor grad av frihet.

Kina er fortsatt et diktatur med grove krenkelser av individers frihet på samvittigheten, men med de siste års kraftige liberalisering på det økonomiske området har millioner av kinesere kommet seg ut av fattigdom og begynner å ta del i en velstand som Vesten har hatt i lang tid. Kinas okkupasjon av Tibet er dog fortsatt et ømt punkt.

Med en friere økonomi og derved bedre levestandard følger også ønsker om andre friheter – ytringsfrihet, religionsfrihet, osv. og den friere økonomien gjør det mulig å formidle informasjon om overgrep til hele verden vid bruk av digitale kameraer, mobiltelefoner, Internett, satellitt-TV, osv.

Det er helt klart at disse aksjonene ødelegger den propagandaseieren som de kinesiske myndighetene regnet med å få som OL-arrangør.

Av konkrete tiltak videre er det snakk om at både dignitærer og idrettsutøvere skal boikotte åpningsseremonien, og vi synes at dette er en grei markering av avstandtagen til de sterke begrensninger på individuell frihet som fortsatt finnes i Kina.

Men hvordan vil de kinesiske myndigheter reagere? Vil reaksjonene føre til at de fortsetter å øke friheten, eller vil det gjøre dem enda mer standhaftige på å ikke tillate mer frihet: Det er vel kanskje ikke så langt fra sannheten å tenke seg at de resonnerer omtrent som følger (og vi setter dette noe på spissen): "Vi har gitt tibetanerne en kraftig økning av levestandard. Vi har bygd veier og skoler og sykehus, og vi bekjemper den primitive religionen som holder dem nede i fattigdom. Og så vil de heller ha religionen enn all den velstand vi gir dem. Makan til vanskelige folk! De fortjener ikke mer frihet!" Hvis de tenker omtrent slik vil aksjonene muligens ha en effekt som er stikk i strid med det som er målet med dem.

Hvis kinesiske myndigheter tror de kan kjøpe fred og ro ved å gi folk velstand (veier, skole, sykehus) så forstår de lite av hvordan mennesker fungerer - men de er jo kommunister så man kan ikke vente noe annet.

Det folk bør få er frihet, frihet til å følge sine egne vurderinger, foreta sine egne valg og ta ansvaret for dem. Og dette mener vi at alle bør få: enhver bør få lov til å gjøre alt han eller hun ønsker så lenge det er fredelig (dvs. så lenge de ikke innebærer initiering av tvang mot andre mennesker). Kun et samfunn basert på dette prinsippet vil kunne føre til et stabilt og harmonisk og velstående samfunn.

Kinas myndigheter har et stykke igjen å gå før de kommer dit, og vi støtter alle tiltak som kan øke friheten i Kina.