Det har i mange år vært problemer med hvordan Norge behandler sine fanger. Når folk som har sittet inne stadig begår nye forbrytelser når de kommer ut igjen, og når kriminaliteten stadig stiger, da er det klart at noe er alvorlig galt.

I de siste dager har justisminisiteren vært på TV og snakket om at regjeringen skal gå inn for nye ordninger mht behandling av fanger. Nyordingen innholder bla. tiltakt som disse:

Økt bruk av hjemmesoning
Økt satsing på skolegang for de innsatte
Barn (personer yngre enn 18) skal ikke settes i fengsel
Løslatte skal få tilbud om bolig

Vårt syn er at kriminelle – personer som har begått handlinger som reelt sett er kriminelle – skal straffes og de skal straffes strengt, dog slik at proporsjonalitetsprinsippet følges. Straff skal bestå av frihetsberøvelse, dvs. fengsling, eller, i lite alvorlige tilfeller, bøter. (I visse tilfeller kan erstatning komme i tillegg.)

Men når dette er fastslått er det en rekke sekundære elementer som dukker opp: Staten må sørge for at den totale kriminalitet blir minst mulig, og at kostnadene ved dette også blir lavest mulig. Det er opplagt at dagens system i stor grad svikter her, og vi er åpne for at det gjøres forsøk med alternative metoder for å straffe kriminelle.

Så til noen av de konkrete punktene nevnt ovenfor:

Hjemmesoning, hvor den dømte blir påmontert en lenke som gjør at en vaktsentral vet hvor han er, og hvor han har forbud mot å gå ut (annet enn for eksempel på jobb til faste tider) ser ut til å være et ressursbesparende alternativ, og vi er ikke imot at det gjøres forsøk med denne formen for straff. Om det viser seg at dette kan redusere kriminaliteten så er det bra. Vi er dog noe i tvil om det vil ha denne effekten, men som sagt, vi ser med spenning frem til resultatene.

Skolering av de innsatte: Hvis dette fører til at de innsatte lettere kommer seg i jobb og at sannsynligheten for tilbakefall derved reduseres, så er dette et godt tiltak. Men det må ikke bli slik at en person kan begå en forbrytelse for så å få en gratis utdannelse, en utdannelse han hadde måttet oppta lån for å finansiere dersom han ikke hadde begått noe kriminalitet – fanger skal ikke favoriseres i forhold til lovlydige borgere.

At barn ikke skal settes i fengsel høres i utgangspunktet svært rimelig ut, men hvis det er snakk om for eksempel en kynisk og voldelig 17-åring som er dømt for grov vold, så er det etter vårt syn feil å behandle ham som et barn; da er han en voksen og han bør straffes som en voksen.

Et annet poeng her er at dersom unge og ferske lovbrytere settes i et fengsel sammen med grovbarkede eldre kriminelle, så kan fengselsoppholdes bli som en skolering i kriminalitet, og dette er noe som for nesten enhver pris må unngås.

At løslatte bør få tilbud om bolig er etter vårt syn et godt tiltak (hvis det gjøres korrekt). At en løslatt blir satt på gaten uten jobb eller bolig er nesten som å be ham om å fortsette sin kriminelle løpebane. Hvis han derimot kommer bort fra sitt gamle kriminelle miljø og får seg jobb og bolig, så vil sannsynligheten for at vedkommende kommer ut av kriminaliteten øke betraktelig.
Vi har tidligere henvist til en ordning som finnes i USA, hvor løslatte fanger blir plasser i såkalte "half way houses" dersom de ikke har hus og jobb å gå til når de løslates. Ordningen innebærer at de får hybel og jobb mot å inngå en kontrakt som sier at de skal holde seg unna all kriminalitet. (Bryter de kontrakten blir de satt inn igjen, forhåpentligvis med enda strengere straff.)

Så for å oppsummere: forslaget innholder enkelte gode ting, ting som kan føre til en redusert kriminalitet. Uansett håper vi at kriminaliteten går ned, det er ille at kriminaliteten stadig øker, det burde være slik at alle kunne føle seg trygge overalt. Dessverre har kriminaliteten øket sterkt de siste årene, og vi håper at det kommer ordninger som kan sørge for at det blir færre kriminelle, og at de kriminelle som er uforbederlige ikke får gå løse.