Det er pent og hyggelig med blomster. De gjør seg godt i buketter ved festlige anledninger, og de gjør seg også godt på et pyntet bord. Det gjør seg også godt i sine naturlige omgivelser, i naturen. Og spesielt interessant er det med sjeldne blomster, blomster som man ikke ser så ofte.

Men hvor mye er blomster verd i forhold til andre ting? Og hvordan skal ulike typer bruk avgjøres? Aftenposten forteller på sin første side i dag at en "Orkidé stopper næringsbygg". Det er snakk om en sjelden orkidé-type som er fredet, og som "kan stanse en planlagt næringsutbygging" på Haugerudmyra utenfor Lier.

Det ser ut til at dagens lovverk er slik at det ikke er tillatt å foreta utbygging dersom dette vil føre til at sjeldne arter da blir borte.

Vi er med på at sjeldne arter kan være en verdi hvis det finnes mennesker som er villige til å verdsette dem, men hvor mye skal en slik verdivurdering telle opp imot verdien av en utbygging som kan gi folk arbeid og inntekt, og samtidig produsere varer og tjenester folk også vil ha.

Det er altså to ønsker som står mot hverandre; å bevare en sjelden blomst, og arbeidsplasser, inntekter, verdiskapning, varer og tjenester.

Vi er sterkt imot at slike ting skal avgjøre ved flertallsbeslutninger, eller ved at politikerne bestemmer. Vi mener at slike ting skal avgjøres via eiendomsretten. Vi mener at den som eier området bør kunne bestemme hva området skal brukes til. Dersom eieren ønsker å bevare området uutbygget for å bevare orkideen, så har han all rett til dette. Dersom han vil bygge ut, har han også all rett til dette.

Eiendomsretten er det eneste mulige grunnlag som kan sikre at folks egentlige verdivurderinger kan komme til uttrykk. Eiendomsretten innebærer at dersom eieren vil bygge ut, men svært mange vil bevare blomsten, så kan de kjøpe området av ham, kanskje for en større pris enn et salg til utbyggerne ville ha gitt eieren. Slik kan også blomstertilhengernes egentlige vurderinger komme til uttrykk.

Vi liker blomster, men vi setter frihet som politisk prinsipp høyest. Frihet er enhvers rett til fullt ut å bestemme over det han eier (liv, kropp, eiendom, inntekt), og dette innbærer at det er eieren som har rett til å bestemme over et område hvor det vokser sjeldne blomster.

DLF mener altså at det ikke bør finnes lover som hindrer eiere i å bygge ut sine eiendommer, og dette inkluderer lover av denne typen som bruker sjeldne blomster eller dyr som begrunnelse.

Vi skal her ikke si noe om vi foretrekker at orkideen bevares eller at det bygges ut arbeidsplasser, vårt poeng her er at vi er for frihet, og frihet innebærer at eieren kan gjøre som han vil, inkludert å selge til noen som måtte ha et annet syn enn det han selv har mht vurderingen blomst vs. arbeidsplasser.

Vi frykter dog at næringsutbyggingen ikke vil finnes sted, dagens klima er slik at folk flest sier at de heller vil ta vare på en sjelden blomst enn å la folk få anledning til å tjene seg en god inntekt.

Det er pent med blomster, men å hindre utbygging med begrunnelsen at man ønsker å bevare en sjelden plante i strid med eierens ønsker, det er i strid med friheten, og frihet er uunnværlig for et sivilisert, harmonisk og velstående samfunn.