"Polske håndverkere utnyttes!" er budskapet vi har fått servert i aviser og i nyhetssendinger på TV og i radio de siste dagene: De jobber opptil 60 timer per uke, de får lav lønn, og de bor elendig (de sover på en gammel madrass i en gammel konteiner med 3 kvadratmeter til disposisjon per pers.), osv.
Alle har reagert: politikere, fagforeninger, Arbeidstilsynet, pressen. Alle går inn for at de polske håndverkerne øyeblikkelig skal opp på norsk nivå, dvs. at de skal ha tarifflønn, kun arbeide 37,5 timer per uke, og få en anstendig størrelse og standard på hyblene/boligene.
Vi er med på at forholdene de har er dårlige hvis man sammenligner med hva som er vanlig i Norge for norske arbeidere. Men det som er viktig er jo å sammenligne med forholdene de har hjemme i Polen.
Siden de kommer hit må vel forholdene og betingelsene de har her være bedre enn de de har hjemme i Polen. Mao. selv under de forhold som er beskrevet ovenfor har de det bedre i Norge enn i Polen.
Er det da noen grunn for myndighetene til å reagere? Dersom norske forhold blir trumfet igjennom overfor disse polske arbeiderne vil de miste sitt konkurransefortrinn. Mao. dersom polakkene blir dyrere, like dyre som nordmenn, vil de miste jobbene sine – dersom norske arbeidere er like billige som de polske vil arbeidsgivere foretekke norske arbeidere, og polakkene vil miste (eller få kraftig redusert) muligheten de hittil har hatt til å jobbe i Norge. (Vi forutsetter her at kvaliteten på norske og polske håndverkere er omtrent den samme – vår erfaring på dette området, en erfaring som riktignok er meget beskjeden, forteller dog at polakker er langt bedre og mer pålitelige og mer dyktige enn mange norske håndverkere).
Det som skjer er altså at polske arbeidere i Norge har et konkurransefortrinn, og dette utnytter de ved å tilby gode tjenester til en lavere kostnad enn det som er vanlig i Norge. Dersom de som reagerer får det som de vil vil polakkene miste dette fortrinnet, og de vil i mange tilfeller miste muligheten til å jobbe i Norge. Dette er dårlig både for dem og for deres kunder, som enten ikke vil ha råd til å bruke håndverkerne, eller må akseptere høyere kostnader.
Det som vi har reagert mest på er polakkenes boforhold, de er svært dårlige. Men hvorfor er de så dårlige? Jo, fordi det er for få boliger til utleie. Og hvorfor det? Jo, fordi det i Norge er store offentlige restriksjoner på bygging av boliger – det er dette som gjør at det er færre boliger enn det burde være, og at de som er er dyrere enn de burde være. Hvis bygging tillates i samsvar med prinsippet om individuell frihet vil det bli nok boliger, og de vil bli stadig bedre og stadig billigere.
Så det eneste som totalt sett kan bedre de polske håndverkernes situasjon er at offentlige begrensninger på produksjon, verdiskapning, handel og arbeid fjernes. Dessverre frykter vi at alt vil gå motsatt vei, vi frykter flere offentlige inngrep og restriksjoner, og at alle derfor vil kommer dårligere ut. Og dette vil gjelde både polakkene og deres kunder.