I blant dukker det opp konservative politikere som virker lovende, også sett ut fra et liberalistisk synspunkt. Men så, når de blir valgt, viser det seg nesten alltid at de svikter, dvs. de går bort fra de gode taktene de viste før de ble valgt og fortsetter den vanlige sosialdemokratiske politikken som bare gjør alt om er galt enda verre.

Den siste i den lange rekken av slike konservative politikere er Frankrikes nyvalgte president Nicholas Sarkozy.

Sarkozy var i en periode innenriksminister, og han kjørte da det som ble beskrevet som en hard linje overfor det som reelt sett var militante muslimer og deres forsøk på å starte borgerkrig i enkelte forsteder til Paris.

En av hovedgrunnene til at Sarko ble valgt var at han lovet å slå hardt ned på videre forsøk fra disse militante muslimene på å nærmest overta enkelte bydeler. Men her har han sviktet. Han har nesten ikke gjort noen ting for å stoppe voldsbølgene som fortsatt iblant forekommer i enkelte av forstedene til Paris.

Frankrige er en velferdsstat som er kommet så nært sammenbruddet at krisetegnene er tydelige, arbeidsløsheten er omtrent dobbelt så stor som i andre land i Vesten, og de mange offentlige ansatte har ekstremt gode ordninger, f.eks. en svært lav pensjonsalder. Sarkozy lovet før han ble valgt å gjøre noe med dette, men han har ikke gjort noen ting på dette området. Så problemene i fransk økonomi vil bare fortsette å vokse.

Enhver byråkrats våte drøm EU, fortsetter å bli mer byråkratisk. For noen år siden hadde de utarbeidet en konstitusjon som skulle gjelde for hele EU, og denne ble lagt frem til folkeavstemning i en rekke medlemsland. I de aller flest tilfeller ble forslaget avvist med god margin – mange fryktet at enda mer makt skulle overføres fra nasjonale politikere til byråkrattoppene i EU.

En ny versjon av grunnloven ble så utarbeidet, og Sarkozy sørget for at denne ble vedtatt uten folkeavstemning. Paul Belien, redaktør i Brussels Journal, kommenterer dette slik: “He also used his large parliamentary majority to change the French constitution and subsequently ratify a treaty which transfers substantial powers from Paris to the European Union authorities in Brussels, even though the French had rejected such a transfer of sovereignty in a referendum in 2005. Their president deliberately denied the French a referendum on the new treaty because, as he himself admitted openly, they might reject it if given the opportunity."

Han har heller ikke gjennomført skattelettelser eller reelle privatiseringer. Han har også vært alt for ettergivende og imøtekommende overfor islam.

Og dette har viste seg på den enste måten det kan vise seg: Sarko og hans parti synker i oppslutning: Ved presidentvalget fikk han 53 % av stemmene, et imponerende tall når deltagelsen også var rekordhøy (85 %), noe som skulle gi ham et skikkelig mandat til å øke friheten og redusere innflydelsen fra alt fra militante muslimer til fagforeningspamper. Dessverre viste det seg med en gang at han la kursen kraftig til venstre, bla. tok han sosialister med i sin regjering.

Som følge av at han har forlatt sitt utgangspunkt har han miste oppslutning, hans støtte har i de ti månedene siden valget sunket fra 65 % til 38 %. Og lokalvalget i begynnelsen av mars ble et nederlag for Sarkozys parti UMP, det fikk kun 45 % av stemmene, mens sosialistene fikk 47 %.

Så det vi kan si er at konservative nesten alltid svikter, og dermed mister de oppslutning og så taper de valg. De konservative som gjør det godt er de som går til høyre (Thatcher, Reagan – selv om disse ikke var i nærheten av å gå så lang til høyre som de burde), mens de som går til venstre, de taper: George Bush sr, John Major, George Bush jr, Nicolas Sarkozy. Vi er rimelig overbevist om at en president John McCain vil bli å finne på denne taper-listen.

Til slutt vil vi advare liberalister mot å støtte konservative politikere: de konservative er kun sosialdemokrater som på enkelte punkter har en ikke så aller verst retorikk. Men i praktisk politikk er de praktisk talt alltid like ille som sosialdemokrater.