"Harstad kommune bryter likestillingsloven [ved å] betale ingeniører høyere lønn enn sykepleiere." Dette var et av oppslagene i NRKs nyhetssending i går, og på hjemmesiden leser vi følgende om saken:

"Likestillingsombudet mener Harstad kommune bryter loven ved å lønne to avdelingssykepleiere lavere enn kommunens avdelingsingeniører.

- De har ikke lik lønn i forhold til arbeid som vi mener er av lik verdi, sier fungerende likestillingsombud Ingeborg Grimsmo til NRK.

Det er to kvinnelige avdelingssykepleiere i Harstad kommune som har klaget inn lønnen sin til Likestillings- og diskrimineringsombudet. De mener jobben de har har like stor verdi som flere mannlige ingeniører på mellomledernivå i kommunen.

- Det er ingen grunn til at kommunen skal forskjellsbehandle på den måten de gjør, avslutter Grimsmo" (sitat slutt).

Vi er ikke overrasket over at slik utspill kommer, og vi er heller ikke overrasket over at det i dag er i strid med loven å betale den lønn som er nødvendig for å få ansatte kvalifiserte folk. Vi sier dette fordi den mest realistiske løsningen på dette problemet er å redusere lønnen til ingeniørene. Å øke lønnen til alle sykepleierne som dette vil gjelde for er ikke mulig fordi det er så mange av dem, og det vil derfor bli for kostbart.

Lønnen – den frivillig avtalte lønn - i en stilling er uttrykk for en rekke faktorer, ikke bare slik ting som arbeidspress, ansvar, utdannelsesnivå og dyktighet, den er også et uttrykk for hvor mange som er kvalifisert til og villige til å utføre jobben - hvis mange er i stand til å utføre en jobb må lønnen bli lavere enn den ellers ville ha vært. Ved å kreve lik lønn for lik arbeid, slik likestillingsombudet går inn for i denne saken, ses det bort fra antallet som er villige til å ta jobben.

Hvis mange er i stand til å ta en bestemt jobb (f.eks. avdelingssykepleier), og få er i stand til å ta en annen jobb (avdelingsingeniør), og disse lønnes likt, vil det medføre at enda flere vil søke seg til sykepleierjobben, og enda færre til ingeniørjobben. Man vil mao. raskt få en overflod av sykepleiere og en mangel på ingeniører. Dersom likestillingsombudets ønsker følges, vil dette bli resultatet.

Lønnsnivå bør avgjøres av det frie marked, dvs. av de involvertes behov, ønsker og preferanser. Markedslønnen tar hensyn til alle relevante fakta som det er nødvendig å ta hensyn til når man skal benytte den samlede arbeidskraft på en mest mulig økonomisk måte.

Dersom man ikke fastsetter lønn på basis av det frie marked, betyr dette reelt sett at noen sitter og synser hva løsnningen skal være ("vi mener at disse to jobbene er av samme verdi"), og dette betyr alltid at enkelte viktige fakta ikke kommer med i beregningen av hva riktig lønn vil være. Dersom lønn fastsettes etter synse-prinsippet vil dette nødvendigvis bety at noen vil få for høy lønn, og at noen vil få for lav lønn (i forhold til den riktige, dvs. markedsbestemte, lønnen). Siden lønn er viktig for rekruttering vil dette betyr at man vil få mangel på folk i enkelte yrkesgrupper, og overflod av folk i andre yrkesgrupper.

Kun den fullt ut markedsbestemte lønnen vi føre til at man få et mest mulig korrekt antall personer som kan gjøre de jobber som det er behov for.

Dersom likestilingsombudets ønske blir fulgt vil det føre til en yterligere skjevhet i den utdannelse folk har og de jobber de ønsker seg i forhold til de jobber som finnes. Dersom ønsket blir fulgt vil det altså føre til at det blir mangel på kvalifiserte folk i enkelte yrker, og at det er for mange som søker seg til jobber i andre yrket. Men det er slik velferdsstaten er.