Pensjonene igjen

Enda en gang debatteres pensjonene. Et av de siste utspillene fra regjeringen i dens forsøk på å hindre den økonomiske katastrofen som en videreføring av dagens system nødvendigvis vil medføre er at de vil at de som står i jobb til de er 70 skal få dobbelt så stor pensjon som de som går av når de er 62. Ap-toppene er for, mens SV og fagbevegelsen er imot (eller later som om de ikke forstår hvorfor slike reformer er nødvendige).

Dagens pensjonssystem ble innført for flere tiår siden, med tverrpolitisk støtte: både de borgerlige og sosialistene ønsket dette offentlige systemet som skulle gi alle pensjon etter hvor lenge de hadde arbeidet. Da var det få gamle, de levde ikke spesielt lenge, og datidens økonomer trodde at dette systemet ville være levedyktig over tid.

Men det var det ikke: de gamle ble flere og de levde lenger. Samtidig ble antallet yrkesaktive mindre i forhold til befolkningen, dette fordi legene var for villige til å stille diagnoser som medførte at unge mennesker ble uføre og kunne leve på en form for pensjon eller attføring eller lignende – i dag lever innpå 800 000 nordmenn i arbeidsfør alder på en eller annen form for trygd, attføring, pensjon eller lignende.

Snart så enkelte i Ap at dette bar galt av sted, og de har en rekke ganger forsøkt å gjennomføre reformer, reformer som alle ville innbære en mindre generøs pensjon – et eksempel var endringer i formelen for opptjening: når flere år skulle telle med ble gjennomsnittet lavere, og pensjonen ville bli dårligere. Men dette ble møtt med motstand, men til slutt gjennomført.

VG har en samleside om pensjonsreformene her: http://www.vg.no/nyheter/okonomi/spesial.php?id=806

Et av hovedslagene i dag står om AFP – avtalefestet pensjon, som i hovedsak innebærer at man kan gå av når man er 62 og stort sett få samme pensjon som om man hadde gått av når man var 67. Det dagens hovedstrid står om er at det foreslås kraftige innskrenkninger i denne ordningen. LO-lederen garanterer allikevel i E24 at det ikke vil bli innskrenkninger i AFP-ordningen: "LO-leder Roar Flåthen garanterer overfor VG at alle som er slitne skal få gå av med AFP-pensjon ved 62 og 63 år, og beholde dagens AFP-pensjonsnivå." Dette er en garanti som er null verd.

Venstresiden kjemper altså innbitt imot alle endringer, de vil at dagens generøse ordninger skal opprettholdes eller helst bli enda mer generøse.

Men alle burde forstå at dagens ordning ikke kan opprettholdes særlig lenge. Vi regner med at det ikke vil komme merkbare reformer før de tvinger seg frem av seg selv – politikerne er alt for tafatte til å gjennomføre kraftige innskrenkninger før de er absolutt nødt. Inntil da vil de som har pensjon kunne leve svært godt på den, mens de som kommer etter vil få en kraftig reduksjon av forventet levestandard i sin pensjonisttilværelse i forhold til de som blir pensjonister i de neste år. Det er dette som man kan forvente: noen ser farene, de sier ifra men får ikke gjennomslag, og så bærer det mot stupet før man må ta en kraftig sving for å unngå å falle utenfor. Mao. pensjonssystemet vil fungere i kanskje et par tiår til, og så vil det komme kraftige endringer.

Dersom man hadde hatt fullt ut private pensjonsforsikringer ville alt dette ha vært unngått.