Islam blir stadig sterkere, og de fleste europeere blir stadig mer ettergivende. Noen eksempler: I Tyrkia er forbudet mot å bruke hijab på universitetene i ferd med å bli opphevet (forslaget er ikke endelig vedtatt, men det at forslaget i det hele tatt kom tyder på at islam blir sterkere), erkebiskopen av Canterbury, Dr Rowan Williams, har uttalt England må akseptere at noen av innbyggerne ikke forholder seg til det vanlige lovverket og at de derfor bør kunne underordnes en sharia-lovgivning, et galleri i Oslo her sagt nei til å utstille tre tegninger av Lars Vilks, dette åpenbart fordi Vilks tidligere har publisert karikaturtegninger av Muhammed. Iran har nylig testet en bærerakett for atomvåpen, Kavosghar-1, en rakett som kan nå Europa.

Det siste er at Tyrkias statsminister Recep Erdogan under et besøk i Tyskland foreslo at det skal bygges tyrkiske videregående skoler og universiteter i Tyskland, at disse skal benytte tyrkiske lærere, og at dette skal finansieres over Tyrkias statsbudsjett.

Vi er sterkt imot denne økende tilstedeværelse av islam i Europa. Islam er ikke forenlig med frihet, dvs. en kultur hvor islam står sterkt vil ha liten frihet.

Men islam i seg selv er relativt lite farlig, det som er farligst er den ettergivenhet som Vesten viser. På punkt etter punkt gir Vestens ledere etter for press fra islam, og befolkningen er nesten like ettergivende som lederne. Hvis dette fortsetter vil vi om ikke lenge ha et Eurabia, et Europa preget av islam og da med stadig mindre frihet og stadig lavere velstand. I et slikt Eurabia vil ikke-muslimer har en mindreverdig status, en såkalt dhimmi-status.

At muslimske organisasjoner har konkrete planer for å overta Europa er velkjent, og de legger ikke lenger skjul på det:

""En krigserklæring mod Europa´s befolkning"

SIDSTE ÅR FANDT EN konference om den såkaldte euroislam sted i Wien. De prominente muslimske delegerede formulerede her en fælles fremtidsvision om et islamisk behersket Europa. Mustafa Ceric, den bosniske stormufti, udmalede ved samme lejlighed “en kommende islamisk æra, der med forbillede i det mauriske Spanien og det osmanniske Sydeuropa skal afløse kristendommen".

Blandt deltagerne var også den allestedsnærværende professor Tariq Ramadan. Han mente, at euroislams mere langsigtede hensigter helst skal skjules for offentligheden.

Ellers enedes man på mødet om, at det første mål, der skal forfølges, er indførelsen af islamisk religionsret (sharia) i Europa, “til at begynde med i det mindste som parallelret til den nationale retsorden i de europæiske stater". Om indholdet af sharia besluttede man så vidt muligt at undgå offentlig diskussion.

Det Muslimske Brorskaps åndelige leder Yusuf al-Qaradawi har offentlig uttalt at islam skal erobre Europa:
http://www.memri.org/bin/articles.cgi?Area=sd&ID=SP44702" (sitat slutt)

Men la oss også si at Vesten er sterk, og at når Vesten tar seg sammen og velger å ta opp kampen, da er Vesten uslåelig. Dette fikk både nazismen og kommunismen merke - land som dyrket disse ideologiene forsøkte seg i det tyvende århundre på Vesten, men ble slått tilbake. Det er å håpe at Vesten igjen kan ruste seg opp og stå imot det angrepet fra islam som er blitt stadig sterkere siden ca 1980. Og den viktigste opprustningen må skje på de idemessige område: vi må sterkt stå på Vesten verdier: individualisme, rasjonalitet, rasjonell egoisme, politisk frihet (inkludert markedsøkonomi, frihandel, rettsstat, skille kirke/stat, likhet for loven, etc.), dette i motsetning til kollektivisme, irrasjonalitet/religion, politisk ufrihet, en statsdirigert økonomi og diktatur.

Dersom det idemessige grunnlag for Vestens frihet står sterkt, vil man ha alle de midler som er nødvendige for å stå imot angrepet fra islam. Men uten dette er man forsvarsløs.