"Statlige ledere holder ikke mål" påstår Aftenposten på sin førsteside sist søndag, og den etterfølgende tekst sier at "bare snaut halvparten av de ansatte i staten synes at deres nærmeste leder gjør en god jobb. -Det er altfor dårlig, mener statsråd Heidi Grande røys, som nå varsler tiltak".
Hvordan er ledere i staten plukket ut til nå? Så vidt vi kan se har kvalitet og egnethet i liten grad vært avgjørende kriterier, så vidt vi kan se er det ofte lagt vekt på å ansette folk med riktig partitilhørighet og/eller riktig kjønn, og man har gjerne ansatt folk som har vært i, men ikke lenger har noen plass i politikken. I blant ser det også ut til at folk er ansatt fordi de er i slekt med sentrale politikere.
Statsråden varsler altså tiltak. Vi ser med spenning frem til disse tiltakene. Hva kan disse bestå i? Kanskje blir det snakk om kursing av de allerede utvalgte/ansatte slik at de skal bli bedre ledere? Vi er skeptiske til en slik ordning, vi har liten tro på at noe slikt vil fungere i det hele tatt.
En god leder er en kreativ person som kjenner fagfeltet godt, som er i stand ti å ta raske og riktige beslutninger, og som har den nødvendige autoritet til å gjennomføre dem. (Akkurat dette ser ut til å være stikk motsatt av de egenkaper norske politikere i dag har.) Vi kan heller ikke se at kjønn, slektsap med politikere og partitilhørighet bør være viktige ved ansettelser av ledere.
En god ledere må også sørge for at inntektene er større enn utgiftene. Dersom det ser ut til at det ikke blir slik, må han sørge for å øke inntektene ved øket salg eller ved å redusere utgiftene gjennom effektiviseringer. For statlige virksomheter er det ikke slik, der kan ledere i tilsvarende tilfeller i første omgang bare gå til staten og be om mer penger (slik for eksempel sykehusene gjør i disse dager).
Men denne type ledere kan som regel ikke fungere i en statlig virksomhet, slike virksomheter er som kjent slik at de må rette seg etter en kolossal mengde statlige direktiver og stadig nye rammebetingelser, og lederen må rette seg etter konsensus på alle viktige områder.
Med andre ord: statlige virksomheter vil nødvendigvis, både pga eierforholdet (staten eier og politikerne må derved bestemme) og rammebetingelsene i hovedsak tiltrekke seg en mennesketype som ikke vil fungere slik som gode ledere bør fungere.
Derfor vil det være slik at statlige ledere i hovedsak vil fortsette å være dårlige, og dette vil ramme alle som benytter de tjenester som det offentlige yter (om en virksomhet er statlig eller kommunal er ubetydelig i denne sammenhengen). Dette vil derfor ramme alle som benytte helsevesenet, alle som benytte skolene, og alle som benytter Folketrygden - og dette er jo alle innbyggere i Norge.
Det faktum at store virksomheter i dag er statlige og derfor i hovedsak blir ledet av dårlige ledere, det er noe som vil ramme oss alle.