Krisesentrene er mer overfylt enn noen gang tidligere, melder NRK i morges. Kvinner tar med seg sine små barn og flykter fra sine voldelige menn til krisesentre, og dette skjer over hele landet. Mange av kvinnene tilbringer nettene på feltsenger eller på madrasser på gulvet, og enkelte har bodd på krisesentre i opptil et par år.

Vi siterer fra omtalen på nrk.no:

"Flere steder har antall overnattinger økt med mellom 40 og 100 prosent i år sammenliknet med i fjor.

I Kristiansand har krisesenteret nettopp flyttet inn i nye og større lokaler, men her er det allerede trangt om plassen.

Til tross for at senteret har fått større plass, må flere kvinner nøye seg med ei feltseng.

- Vi har et nytt senter med god plass, trodde vi, men vi har nesten kontinuerlig folk på rom som egentlig ikke er beregnet på at noen skal bo der, sier lederen av krisesenteret i Kristiansand …

I Oslo har de laget sovesal på møterommet. Andre steder er madrassene lagt ut på fellesrom, stuer og vaktrom.

Enkelte krisesentre har ventelister. Flere har måttet si nei til kvinner på rømmen og prøvd å finne plass til dem andre steder.

- Krisesentrene har vel aldri vært brukt i større grad enn de blir i dag, forteller Tove Smaadahl, leder i Krisesentersekretariatet …" (sitat slutt).

Hva vil så myndighetene gjøre med dette? Ingenting. I hvert fall ingen ting som vil ha effekt. Vi siterer igjen fra omtalen på nrk.no: "50 tiltak mot vold. Regjeringen skal i dag legge frem 50 tiltak mot vold i nære relasjoner. Tove Smaadahl mener det må stilles krav til kommunene: - Kommunene må ha et organisert hjelpetilbud slik at ikke tilbudet blir tilfeldig og personavhengig, slik vi opplever det i dag". Den slags tiltak vil ha liten eller ingen effekt på det som er problemet her: vold mot kvinner og barn.

Det som skjer har er altså at menn bruker vold mot sine ektefeller/samboere, at politiet/rettsapparatet ikke gjør det det skal, nemlig å ta seg av de kriminelle slik at deres ofre kan leve trygt. Mao. de voldelige mennene må settes i fengsel, og det primære ved straff er rettferdighet: de som begår reelle kriminelle handlinger skal straffes.

Men det som skjer er praktisk talt det motsatte: den voldelige mannen får gå fri og hans voldsutøvelse får ingen konsekvenser for ham selv (annet enn at kone og barn drar), mens ofrene må sove på feltsenger i møterom på et krisesenter.

Dette innebærer i praksis at den kriminelle får gå fri, og at hans ofre straffes (selv om å det å bo på et krisesenter og å ha redusert bevegelsesfrihet fordi mannen i mange tilfeller kan dukke opp når som helst, formelt sett ikke er en straff).

Men dette er typisk norsk. Slik er det i mange forhold: de kriminelle straffes ikke eller de straffes alt for mildt, mens deres ofre må ta belastningen (alt fra utrygghet i hverdagen til at man må akseptere tyverier og innbrudd til at man må bruke store beløp på vakthold og alarmer). Det aller meste av dette ville ha vært unngått dersom man hadde straffet de kriminelle.

Mer spesifikt: dersom de voldelige mennene hadde blitt satt i fengsel ville det ikke ha vært bruk for krisesentre, og det ville heller ikke vært bruk for noe kommunalt hjelpeapparat.

Dessverre er folk flest sterkt imot at kriminelle skal straffes strengt, og da må vi alle leve med den tilstanden vi har, en tilstand som forøvrig bare vil bli stadig verre i årene som kommer.