De siste par dager har vi hørt at enkelte nordnorske kommuner har tapt store penger etter å ha investert i det amerikanske kredittmarkedet. Reportasjer i nyhetssendingene på TV forteller at kommunene har tapt opp i mot 900 mill kr, og at de i verste fall kan tape noen milliarder.

E24 forteller det litt annerledes: Etter overskriften "Får sjokkregning for kredittskriseskvis" forteller de at "En rekke norske kommuner plasserte i juni [etter råd fra investeringsselskapet Terra] minst 850 millioner kroner av fremtidige vannkraftinntekter i amerikanske fond som investerer i kommunale lån. Nå har de fått en ekstraregning på minst 100 millioner kroner …".

(Det er dog ting som tyder på at saken er noe mer komplisert enn fremstilt i media; mer om detet her.)

Enkelte velgere i de angjeldende kommunene ble intervjuet på TV i går, og de var fortvilet og fortørnet: kommunene har, påståes det, sløst bort et stort antall millioner, og, som en av velgerne sa: "det er jo våre penger!"

Til akkurat dette spørsmålet vil vi da si: "hvis dere mener at det er deres penger, hvorfor har dere da stemt på politikere som vil ta dem fra dere? Hvorfor har dere da ikke gått inn for å beholde dem og disponere dem selv istedenfor å overlate dem til folk som i beste fall kun er gode på å drive valgkamp og å skylde på andre når det går galt?"

Men tilbake til investeringene: kommuner sitter på store beløp, penger som de direkte eller indirekte tar fra skattebetalerne. Disse pengene må investeres på en fornuftig måte, og investeringsselskapet Terra rådet kommunene til å investere i eiendom i USA - de siste år hadde jo den økonomisk utvikling i USA tilsynelatende gått meget godt.

Investeringsselskapene og politikerne visste åpenbart ikke at denne veksten i USA var bygget på sandgrunn: etter terrorangrepene 11. september fryktet amerikanske myndigheter en økonomisk nedgang, og for å forhindre dette satte de rentenivået kunstig lavt. En slik kunstig lav rente fører til at lånelysten og investeringslysten øker, og det skaper en oppgangstid. Men dette er en kunstig oppgang, en oppgang som ikke kan vare, og det er den nødvendige etterfølgende nedgangen vi ser i disse dager: dollarkursen synker mot 5 kroner, det er konkurser og antydninger til økonomisk krise i USA, oljeprisen stiger mot 100 dollar fatet, arbeidsløshet truer, osv. President Bushs økonomiske politikk på andre områder har også vært med på å skape den negative utviklingen.

(I et fritt, dvs. kapitalistisk, samfunn er slik politikertukling med pengemengde og rentenivå ikke mulig, i et fritt samfunn har man en gullstandard, og den kan ikke manipuleres av politikerne.)

Mao. veksten i USA var kunstig, og alle som kan økonomi – en kategori som åpenbart ikke inkluderer rådgiverne i Terra og de nordnorske kommunepolitikere - visste dette. I og med at veksten var kunstig var det svært risikabelt å investere der.

Det er alltid risikabelt å investere, det er alltid fare for å tape pengene. Derfor bør man være meget forsiktig når man investerer. Men de aller fleste er mindre forsiktige når de disponerer andres penger enn når de disponerer sine egne - og derfor bør man i størst mulig grad ha et system hvor det meste disponeres av de som eier det, mao. bør man ha et system hvor politikerne har minst mulig penger.

Vårt syn er at folk bør få beholde sine penger selv, og investere dem og ta risikoen selv. De som nå får skatteøkninger fordi politikerne i enkelte nordnorske kommuner har foretatt ukloke investeringer har bare seg selv å takke for elendigheten. (Dette gjelder dog kun de som støtter eller stemte på de sosialdemokratiske partiene.) Vi andre blir straffet fordi folk flest tror at sosialdemokratiet/velferdsstaten er en samfunnsmodell som kan fungere i det lange løp.