De fire nordnorske kommunenes investeringer gjennom Terra Securities ser ut til å føre til at kommunene vil tape ca 400 mill kr (eller mer). Det virker rimelig klart at selgerne som solgte disse risikable investeringene til de fire kommunene overfor kommunene i det minste overdrev fordelene og undervurderte risikoene ved investeringen, eller at de i verste fall ga direkte usann informasjon (varsler om risiko var visstnok beskrevet i de amerikanske prospektene, men manglet i de norske oversettelsene som Terra-selgerne la frem for kommunene).

Men uansett ligger ansvaret hos kjøperne – det klassiske ordtaket "caveat emptor", som sier at det er kjøperen som må være påpasselig når han kjøper, gjelder også her.

Trygve Hegnar omtalte i en TV-debatt på onsdag de som sto som ansvarlige for kjøpene som "nisser", og dette inkluderte, sa han, alle som var involvert i investeringene: kommunestyremedlemmer, ordførere, rådmenn, osv.

Men den ikke spesielt kloke prosessen som først førte til at investeringene ble foretatt, fortsatte på flere nivåer etter at risikoen for å tape alt ble allment kjent. Vi vil spesielt trekke frem to ting. Terra tilbød først kommunene 150 mill kr som et slags plaster på såret. Kommunene sa Nei, de ville ha alt, dvs. hele beløpet de kunne tape.

Og den andre tingen er at Kredittilsynet varslet at de ville frata Terra Securities konsesjonen til å drive. Men når et slikt varsel kommer er det opplagt at selskapet er ferdig, og ledelsen hadde da ikke noe annet valg enn å slå Terra Securities konkurs, noe som igjen medførte at kommunene ikke ville ha noen å forhandle videre med, og at de ikke ville få noen slags erstatning.

Så det er ikke bare når de foretok investeringene at nisselua satt godt på de investeringsglade nordnorske politikerne og byråkratene, nisselua satt godt på plass også når de sa Nei til tilbudet om 150 mill, og også Kredittilsynets folk var utstyrt med nisselue da de varslet at Terra Securities ville miste konsesjonen.

De som vil lide mest av dette er innbyggerne, men dette er i de fleste tilfeller vel fortjent i og med at de støtter et system som innbærer at 50-70 % av det de tjener skal disponeres av politikere, dvs. av folk som sjelden tar nisselua av.

Vi mener at enhver skal få beholde sine penger selv. Vi mener at dette vil føre til at penger disponeres langt klokere; folk pleier å ta nisselua av når de skal disponere noe de selv eier.