Gutter gjør det dårligere på skolen i dag enn for noen år siden, har vi lest i flere avisoppslag de siste dagene. Aftenposten skriver i dag om dette bl.a. at "i basisfagene norsk, engelsk og matematikk presterer jentene jevnt over mye bedre enn gutter. Forskjellene i gjennomsnittskarakter er i norsk på hele 0,56 karakterpoeng i favør jentene. Totalt er forskjellen på 0,37 karakterpoeng. Til sammenligning var forskjellene i en undersøkelse fra 1997 på 0,23 karakterpoeng".

Det er mye vi kan si til dette. Her er noen poenger:

De siste årene er skolen blitt mer og mer preget av (i mangel av et bedre ord) feminine krefter og verdier. Ikke bare er de fleste lærere og de fleste skolelederne kvinner, pedagogikken er preget av feministiske ideer, samtidig som maskuline holdninger og verdier er plassert i miskreditt. Dette har ført til at flere gutter passer dårligere inn i skolen i dag enn de gjorde for noen tiår siden.

Et annet poeng er at flere gutter nå vokser opp uten nær kontakt med sin far. Dette har å gjøre med at flere familier splittes opp nå enn for f.eks. 20 eller 50 år siden. Ved en slik splittelse havner gjerne barna hos moren, og dette betyr at noen gutter i større grad enn tidligere vil bli mer uregjerlige i og med at de ikke har noen far som kan korrigere dem når de viser for utagerende oppførsel. (Mødre er ofte for svake til å kunne gjøre en tilsvarende jobb.)

Men slike familieoppløsninger er i de siste tiår blitt sterkt subsidiert av det offentlige, og dette innebærer i praksis at dersom en mor vil la sitt barn vokse opp uten nær kontakt med sin far, så vil hun motta offentlig støtte for dette. Offentlige støtteordninger er altså med på å skape problemene.

Og det offentlige er også roten til et annet element i dette problemkomplekset: vi har i dag en offentlig skole som er preget av et sett verdier og holdninger, og de aller fleste foreldre bare godtar dette, de plasserer sine barn i den offentlige skolen og regner med at alt blir bra, eller så godt som det kan bli.

Men denne offentlige skolen er stort sett ensrettet, og alle skoler over hele landet er preget av de samme verdier og de samme holdninger.

Dersom man hadde hatt private skoler, med kanskje forskjellige typer verdier og pedagogikk, ville for det første foreldrene vært mer aktive mht å passe på at deres barn fikk en ordentlig skolegang - i et privat system ville foreldrene hatt valg mellom alternative undervisningsopplegg, og vi må regne med at dersom enkelte skoler hadde hatt resultater som innebar at guttene gjorde det dårlig, eller hedde en stor overvekt av kvinnelige (eller mannlige) lærere, ville de ikke få mange elever, og da ville de bli presset til å legge om. Mao., mange av de problemer vi ser i dagens skole ville neppe ha oppstått i private skoler.

Alt i alt er vi meget urolige for det som skje med dagens barn og unge. De får i alt for liten grad den omsorg, den støtte og den undervisning de må ha for å kunne bli gode mennesker. Og dessverre er det slik at offentlige barnehaver, en offentlig skole, og offentlig subsidiering av familieoppløsning, gjør problemer på disse områdene langt større enn de elles ville ha vært.