Valgkamp

Om ca seks uker er det valg. Snart begynner valgkampen for alvor, og vi vil bli utsatt for politikere i alle media som finnes: TV, radio, aviser, internett vil flomme over av politikere og deres løfter, osv.

Og hva går løftene ut på? Jo, politikerne skal gi oss bedre skole, bedre eldreomsorg, bedre helsevesen. (Ja, dette er rikspolitisk saker, men selv om det er et lokalvalg, vil rikspolitiske saker dominere. Enkelte partiet har til og med sagt at dette valget skal være et klimavalg, en problemstilling som angår kloden som helhet, men våre politikere mener at dette er en sak som hører hjemme i en lokalvalgkamp.)

Man de som husker tidligere valgkamper vil oppdage at det politikerne kommer med nå er de samme løftene som de kom med i valgkampen i 2005, i 2003, i 2001, i 1999, osv.

Hvordan kan dette komme seg? Hva er årsaken til at politikerne i hvert eneste valg lover å løse de samme problemene?

Det kan bety to ting: enten kan det bety at politikerne som nå har makt ikke er i stand til på løse dem og at andre politikere ville ha klart det, eller det kan bety at problemene ikke kan løses, dvs. at de ikke kan løses innefor dagens politiske system.

La oss se på disse to mulighetene.

Det er jo ofte slik at velgerne kaster de som sitter ved makten og plasserer opposisjonen i posisjon: derfor skifter stadig borgerlige og sosialistiske regjeringer i Norge - og tilsvarende skjer det i de fleste andre vestlige land: i England skifter Labour og de konservative i om makten, i USA skifter demokratene og republikanerne om makten, og tilsvarende er det i for eksempel Sverige, Tyskland, Frankrike, etc.

Men problemene løses ikke: hver gang sier alle partiene at de skal løse problemene. De som har sittet ved makten klarer ikke å løse dem, velgerne velger inn opposisjonen, opposisjonen klarer heller ikke å løse problemene, de som sitter ved makten skiftes ut og nye kommer inn, de klarer heller ikke å løse problemene, og slik har vi det gående.

Det viser seg dog at denne forklaringen er nøye sammenfallende med den andre forklaringen: den måten samfunnet i dag er organisert på kan ikke fungere. Mao. vi har et samfunnssystem som ikke fungerer, og som ikke kan fungere.

Det samfunnssystem vi har i Vesten i dag heter velferdsstat, og det innebærer at vi alle skal betale en del av det vi tjener til det offentlige (i form av skatter og avgifter), og så skal staten (eller kommunen) gi oss det viktige vi trenger uten at vi behøver å betale det det koster. Det vi betaler i skatt skal gi oss gratis/billig skole, helsevesen, pensjoner, forskning, kultur, veier, kollektivtransport, osv.

Men alle vet at problemene på disse områdene er enorme: kvaliteten er dårlig og synkende, helsevesenet er fortsatt preget av køer og misfornøyde brukere, resultatene i skolen er dårlige, pensjonssystemet er konkurs, kollektivtransporten er kolossalt dyr og lite fleksibel, osv. Det er disse problemene politikeren stadig lover å løse, men ikke klarer å løse.

Velferdsstaten er et system som er ment å gi alle det de trenger uavhengig av den enkeltes innstas. Velferdsstaten innebærer også at en rekke tilbud er offentlige, og derved beskyttet mot den konkurranse og de stadige effektivitetsforbedringer som finnes på det frie marked.

Velferdsstaten er derfor et system som føret til ineffektivitet, sløsing, ansvarsløshet, ansvarsfraskrivelse, stadig flere lover, stadig flere reguleringer, stadig større umoral, stadig høyere skatter, stadig mer kriminalitet, stadig redusert frihet, stadig større byrder på de som utfører produktivt arbeid, stadig flere på trygd (nå mottar innpå 800 000 mennesker i arbeidsfør alder penger fra det offentlige uten å jobbe), etc.

Avisene er stadig fylt opp med artikler som viser dette; her er fire ferske artikler som illustrere, en sier at mange foreldre behandler sine barn på en hensynsløs måte, en sier at en ny lov som skal ha som formål å redusere det høye sykefraværet virker mot sin hensikt, en sier at velferdsstaten direkte ansporer til kriminalitet, og en sier at det skal bli forbudt for arbeidsgivere å spørre kvinner i jobbintervju om de er eller har planer om å bli gravide.

(La oss også ha sagt at de fleste i Norge har det meget bra, og at på en god del områder er velstanden god og stigende. Dette gjelder i hovedsak de som er i jobb og som har lite med offentlige tilbud å gjøre).

Som sagt finner man stadig artikler i pressen som illustrere enkelttilfeller på at velferdsstaten ikke fungerer. Men ingen i den offentlige debatt i Norge sier at det er systemet det er feil med. Ingen sier at det er velferdsstaten som er årsak til problemene. Alle ser på enkeltsaker, som det er svært mange av, ingen ser at disse enkeltsakene er en konsekvens av en fundamental feil.

Dvs. ingen uten DLF. DLF mener at de problemene som stadig omtales og som politikerne stadig sier at de skal løse ikke kan løses innen velferdsstaten.

DLF mener at velferdsstaten ikke kan fungere, og at den må erstattes av et annet system.

DLF er partiet for individuell frihet. Vi mener at kun et samfunn med full individuell frihet kan bli et samfunn preget av velstand, harmoni og fred.

Vi mener at hvert individ har rett til å styre sitt liv slik vedkommende selv ønsker (så lenge han ikke initierer tvag mot andre mennesker), og dette innebærer at han har full rett til selv å velge hvordan han vil bruke det han tjener på de private tilbud han måtet ønske: at han selv (direkte eller via forsikringsordninger) betaler for det han bruker av skole, helsetjenester, pensjoner, veier, kollektivtransport, etc.

I det frie systemet er der ingen statlige pålegg om at man skal bruke mesteparten av det man tjener på offentlige tvangstilbud, i dette frie systemet er statens eneste oppgave å beskytte alle individer mot kriminelle, og mot angrep fra ytre fiender.

Vi mener som sagt at kun dette systemet kan gi et samfunn preget av fred, harmoni og velstand.

Ved valget om noen uker vil politikere fra alle partier (unntatt ett) si at de skal løse problemene, og at de skal gjøre det samtidig som velferdsstaten beholdes. Alle de store partiene – inkludert Høyre, FrP og Venstre – er sosialdemokratiske, og de vil beholde velferdsstaten. Mao.: ved disse partiene i førersetet vil den negative utviklingen vi kort har beskrevet ovenfor bare fortsette.

Kun ett parti vil erstatte velferdsstaten med et system som kan fungere, kun ett parti vil erstatte velferdsstaten med et fullt ut fritt system, et system hvor hver enkelt har frihet til å gjøre hva han måtte ønske (så lenge det er fredelig), og ansvar for sine egne valg og sitt eget liv. Kun et parti går inn for et system som på sikt kan fungere og bli et fredelig, velstående og harmonisk samfunn.

Hver stemme teller. Ved å stemme på et parti støtter du hovedlinjene i det partiet står for. Ved å stemme på et sosialdemokratis parti støtter du sosialdemokratiet. Ved å stemme på DLF sier du Nei til sosialdemokratiet, og du støtter det eneste alternativet til de sosial