Dette innlegget ble sendt til Aftenposten i dag, og det er allerede blitt refusert:

Det ser ut til at hovedpoenget i idéhistorikeren Håvard Nilsens lange innlegg i Aftenposten 1/6 er en meget selektiv fremstilling av liberalismens historie: at han kobler denne til diktaturtilhengeren Hobbes og utelater både John Lockes teori om individers rettigheter og Adams Smiths ideer om frihandel, får være opp til ham og hans faglige integritet, men jeg synes det er viktigere å kommentere det han sier – eller ikke sier - om markedskreftene. Han vil ha en "kamp mot markedskreftene", han vil ha "frihet fra markedstyranni", men han sier ikke hva markedskreftene er.

Markedskreftene er summen av individers tilbud og etterspørsel. Ditt valg av utdannelse, av helsetjenester, ditt kjøp av bil, leilighet, MP3-spiller, PC, kinobilletter, dagligvarer, etc. er din etterspørsel. Ditt tilbud er det du produserer i den jobben du har. Summen av alt dette for alle individer utgjør markedskreftene.

Dersom vi skal avvikle disse må det bety at vi selv ikke foretar valg på noen av disse områdene, men at andre gjør det for oss. Det å fri seg fra markedskreftene betyr at for eksempel staten bestemmer hvilken utdannelse vi skal ta, hvordan vi skal bo, hva vi skal kjøpe, hva vi skal jobbe med - mao. å fri seg fra markedskreftene betyr at staten tvinger oss til å gjøre noe annet enn det vi selv ville ha valgt. Nilsen kaller dette frihet, men det finnes mer negative ord som er enda mer treffende beskrivelser enn dette, "slaveri" er et av dem.

"At økonomisk liberalisme er en nødvendig forutseting for politisk liberalisme er en kaldkrigsmyte det er på tide å fri seg fra", påstår Nilsen. Dette er nok noe som virkelige tyranner som Kim Jong Il, Fidel Castro og Hugo Chavez gjerne vil underskrive på.

av Vegard Martinsen, leder i Det Liberale Folkepartiet