Venstresiden er motstandere av den private eiendomsrett og av at individer handler frivillig med det de eier, og derfor er de motstandere av et fritt næringsliv.

Heller enn at bedrifter eies av private og at eierne disponerer virksomhetene slik de finner best, forsøker de venstreorienterte dels å sørge for at flest mulig virksomheter drives av det offentlige, og dels å vedta lover som begrenser valgmulighetene for eierne av private bedrifter. De vedtar lover som innebærer at det offentlige skal ta mye av de pengene som bedriften skaper, og lover som innebærer at bedriften ikke skal styres fullt ut av eieren og de han velger, men av folkevalgte representanter, eller at styrene skal settes sammen på en måte som staten ønsker. De venstreorienterte har hevdet at bedriftene selv opererer på basis av "snevre bedriftsøkonomiske hensyn", noe de forstår som noe negativt, og at man heller må ha "samfunnsmessig styring og kontroll", noe som er synonymt med at beslutningene fattes av politikere eller folkevalgte.

Vi har tydelig sett denne utviklingen i Norge; noe av det første som kom var at staten påbød enkelte bedrifter å ta med fagforeningsrepresentanter i styrene, og det foreløpig siste er at staten har bestemt at det skal være en viss kjønnsfordeling i enkelte private bedrifters (AS-er) styrer.

Mens en eier vil velge personer som er dyktige til å lede bedrifter til å sitte i styrene, vil de som kommer med i styrer pga statlige pålegg ofte være personer som kun behersker det politiske spillet. Det er ingen ting ved de folkevalgte som tyder på at de er gode til å lede bedrifter, og derfor er det ingen ting som tyder på at bedrifter som har politikere i styrene vil fungere bedre enn bedrifter som er rent private.

Hvordan "samfunnsmessig styring og kontroll" fungerer i praksis har vi fått et eksempel på i den såkalte vannverkssaken. I går ble granskningsrapporten lagt frem, og den viser at det har foregått uregelmessigheter siden 1978, at innpå 70 millioner kroner er forsvunnet, og at de innpå 30 kommunale toppolitikere som har sittet i vannverkets styre i denne perioden ikke har hatt den fjerneste anelse om at noe var galt.

Vi siterer fra Aftenpostens omtale av saken:

"[Gransknings]rapporten går … knallhardt ut mot styrenes mangelfulle økonomistyring og oppfølging av vannverkssjefen gjennom årene. Granskerne gir en klar anbefaling om at ordførerne ikke bør sitte i styrene, slik tradisjonen har vært på Romerike".

Artikkelen sier også at "Dagens styre vurderer i disse dager å reise erstatningssak mot tidligere styremedlemmer, og vil finne betydelig ammunisjon til slike søksmål i rapporten".

Politikere lever av, for og med alle former for ansvarsløshet og ansvarsfraskrivelse, så vi vil tippe at ingen av de innpå 30 styremedlemmene må betale noen erstatning til de som har kjøpt vann av dette vannverket, men dette er ikke noe hovedpoeng i denne kommentaren. (Og poenget er heller ikke at disse styrerepresentantene er korrupte; de som drev vannverket i denne perioden har åpenbart vært gjennomkorrupte, men vi vil tro at de fleste av disse 30 styremedlemmene bare har vært udugelige).

Vårt hovedpoeng er at det er lite eller ingenting son tyder på at bedrifter styres bedre når de eies av de offentlige eller når det sitte folkevalgte representanter i styrene. Granskningsrapporten bekrefter dette fullt ut.