I de siste årene har det dessverre vært en rekke drukningsulykker i Norge. En del av disse har rammet barn, og de skyldes at barna ikke er gode nok til å svømme. I media har vi det siste årene også ofte lest om at en rekke svømmebassenger omkring i kommunene står tomme og at omfanget av svømmeundervisningen derfor er langt mindre enn det burde være.

Vi siterer fra en artikkel om dette i Aftenposten i dag: "Svømmeferdigheter rett til bunns. Siden år 2000 har over 200 svømmebassenger blitt tørrlagte i Norge. Norges Svømmeforbund frykter flere drukningsulykker. …

Halvparten av landets 5.-klassinger kan ikke svømme 200 meter. Dette utgjør over 30 000 elever. … 11 prosent kan ikke svømme 25 meter. …

Bunnskrapte kommunekasser får skylden for de manglende svømmeferdighetene.... "

Situasjonen er at det er kommunene som skal drive svømmeundervisningen (f.eks. via skolene), og at dette er noe som ikke prioriteres av kommunene fordi det ikke er lovpålagt; kommunen må prioritere sine midler, og når de har lite penger reduserer de naturlig nok på det som ikke er lovpålagt. Det er derfor mange svømmebassenger omkring står tomme, det er derfor svømmeundervisningen er redusert, og det er dette som er den grunnleggende årsaken til en del av de drukningsulykkene vi opplever.

Hva kan gjøres med dette?

La oss først si at ansvaret for å lære barn det de trenger for å kunne leve godt ligger på foreldrene. Å kunne svømme er en ikke uvesentlig del av dette. Foreldrene må gjerne bruke barnehaven eller skolen til dette, men ansvaret ligger hos foreldrene, ikke hos staten eller kommunen.

Dette innebærer at foreldrene bør velge enten selv å lære sine barn å svømme, eller de bør velge å sende sine barn til en barnehave/skole hvor svømmeundervisning inngår.

Men slik er det ikke i dag. I praksis fungerer dagens ordning slik at foreldrene sender sine barn til den barnehave eller skole de får tildelt plass på, og om denne gir svømmeundervisning eller ikke, det avhenger av kommunens økonomi. Mao., foreldrene har liten eller ingen mulighet til å påvirke barnehaven/skolen til å gi svømmeundervisning.

Dersom man hadde et system hvor foreldrene reelt sett kunne velge mellom ulike tilbud, ville de fleste velge et tilbud som inkluderte svømmeundervisning.

Så det som må til for å kunne gi et tilbud om svømmeundervisning er at foreldrene har reelle valg mht hvilken barnehave/skole de vil sende sine barn til. Dette innebærer at de betaler for tilbudet direkte til tilbyder og ikke via skatteseddelen. Mao. det som kan gi det tilbudet innen svømmeundervisning vi bør ha er et system hvor det offentlige hverken driver eller finansierer skoler/barnehaver.

(De som er tilhengere av dagens ordning vil muligens si at problemet kan løses med økede overføringer til kommunenes svømmeundervisning, men slike løsninger er i beste fall meget kortvarige. Kommunene er slik stilt at de lovpålagte utgiftene i årene fremover stadig vil øke, og da vil alle ikke-lovpålagte tilbud bli satt i andre rekke. Og etter hvert vil også lovpålagte tilbud bli nedprioritert.)

Kun en full privatisering av skoler, barnehaver og svømmeundervisning kan sørge for at vi får et tilbud som dekker det som er det reelle behovet.