Som så mange konservative politikere hadde Frankrikes nå nyinnsatte president på enkelte felter en god retorikk. Men som praktisk talt alle konservative svikter han dette og går til venstre når han kommer i maktposisjon og skal drive praktisk politikk.

Same dag som Sarkozy ble innsatt som president brakte Dagsavisen en artikkel med tittelen "Sarkozy åpner seg mot venstresiden". (Artikkelen ble altså skrevet dagen før Sarkozy tiltrådte.)

Vi siterer fra artikkelen: "Sosialisten Bernard Kouchner har allerede sagt ja til å bli utenriksminister. ... [Sarkozy uttaler at] vi må ikke være redde for å bevege oss mot andre, mot forskjellige ideer." ... Åpning mot venstre ... er det avgjørende for Sarkozys valg av ministere. Derfor har han gått til det skritt å be Bernard Kouchner, «the French Doctor» som grunnleggeren av Leger uten grenser kalles, om å bli ny utenriksminister. Kouchner har takket ja kan konservative Le Figaro fortelle. ... Sosialisten Bernard Kouchner (67) som utenriksminister er et revolusjonært skritt. Det har sjokkert Sosialistpartiet at Mitterrands og Jospins tidligere minister har falt for Sarkozys lokketoner.

Mannen som gjorde begrepet «humanitær intervensjon» kjent, legen Bernard Kouchner, har hele sitt liv vært lidenskapelig opptatt av utenrikspolitikk. Utenriksministerstillingen er hans drøm. Nå tilbyr Sarkozy ham det sosialistene aldri ville gi ham.

Så sent som for halvannen uke siden var Kouchner del av Royals «presidentpakt». Under valgkampen kritiserte han Sarkozy for ikke å «skamme seg over å fiske i ekstremhøyres vann». Han tok kraftig avstand fra Sarkozys forslag om å opprette et departement for innvandring og nasjonal identitet og hans uttalelser om pedofili. Kritikken mot Kouchner er hard....

...

Ved sitt uortodokse valg håper trolig Sarkozy å svare på alle anklagene under valgkampen om at han splitter det franske samfunn. Det vil kanskje også gjøre det lettere for ham å gjennomføre økonomiske reformer.

Sosialistenes tidligere utenriksminister i årene 1997-2002, Hubert Védrine, har også vært forespurt om en ministerpost.

...

I tillegg til å åpne regjeringen, har Sarkozy også ført en åpen dørs politikk overfor politiske motstandere. Allerede mandag møtte han arbeidsgiverne og lederne for de store faglige landsorganisasjonene. De sistnevnte fikk beskjed om at de vil bli konsultert før beslutninger tas. Det i seg selv er en minirevolusjon i Frankrike. I går møtte han lederen for det lille venstreradikale partiet, PRG." (sitat slutt fra Dagsavisen.)

Sarko har tildligere uttalt slike ting som at han vil beskytte fransk islam, og at han vil beskytte franske bedrifter mot konkurranse fra andre land. Han har også apellert til president Bush om at USA må ta et lederskap i kampen mot det som reellt sett er myten om menneskeskapt global oppvarming.

Dette er det samme som nesten alltid skjer med konservative politikere. Noen av dem har en god retorikk, men etter hvert beveger de seg til venstre. Det finnes mange eksempler på dette, både utenfor Norge (Reagan, Bush jr, John Major) og i Norge (Høyre).

Hvorfor skjer dette? Det skjer fordi de konservative tror at de venstreorienterte ideer (kollektivisme, selvoppofrelse, ufrihet, statlig styring) egentlig er de mest moralske ideene, og at de for å være moralske og å blidgjøre sine motstandere (noe som også er et uttrykk for selvoppofrelse) må være imøtekommende overfor dem. Derfor gikk Reagan bort fra sine løfter om skattelettelser, deregulering, avvikling av departementer, osv, og derfor flytter Høyre seg stadig lenger til venstre for hvert vedtak de fatter. Og derfor er Sarko nå imøtekommende overfor sosialistene.

Nå vil nok Sarko gjennomføre noen nyttige reformer som på kort sikt vil bedre Frankrikes nå elendige situasjon, men han vil ikke styre Frankrike så langt i retning av individuell frihet og individuelt ansvar at forandringen vil bli stor. Siden han allerede nå er så ettergivende vil mange problemer - kriminalitet, opptøyer, økonomisk og sosialt forfall, et voksende politisk islam - forbi uløste, og vi regner med at når det neste gang er valg i Frankrike vil sosialistene vinne, og et av hovedargumentene de vil bruk er at "høyresiden har forsøkt og de klarte ikke løse problemene. Nå må vi overta".

Vi tror nok at Sarkozys periode vil bli preget av enkelte små forbedringer. Men konservative politikere har ikke de grunnideene som skal til for å gjennomføre den kursomlegging som må til for å sikre stabile, velstående og harmoniske samfunn, kun de som er tilhengere av den rene liberalisme har dette.