Vi har mange ganger kritisert det islamistisk terrorstyreti Iran, og vi skal ikke gjenta dette i dag. Vi har også gjentatte ganger kritisert USAs nye tilnærming til prestestyret: opprinnelig USA brøt alle forbindelser med Iran i 1979, og president Bush plasserte Iran som hovedlandet i ondskapens akse, men i det siste har USA tilsynelatende skiftet kurs.

Nylig var det møte på høyt nivå mellom amerikanske og iranske diplomater. Det kan se ut som om USA nå ber Iran om hjelp til å løse problemene i Irak, men problemene i Irak skyldes i stor grad Iran, og når USA nå ber Iran om hjelp, så vil dette bare gjøre problemene i Iran enda større. I tillegg vil det også styrke Irans prestisje og makt.

Så hva er det som skjer? Er det slik at USAs ledelse ikke forstår at Iran er problemet? Det er godt grunn til å tro at det er slik, USAs ledende politikere er ofte kunnskapsløse og naive, og de forstår ikke viktigheten av ideeer - inkludert religiøse ideer - mht hva som skjer i verden. Amerikanske politikere er velmenende, men når de har liten innsikt i hvorfor ting skje, så gjør de ofte mer skade enn nytte.

Vi kom over følgende artikkel i New York Post, og den har et interessant perspektiv på det som nå egentlig skjer mellom USA og Iran. Den sier reelt sett at kontakten på diplomatisk nivå nærmest er skuebrød, og at realitetene foregår helt andre steder.

Her er et utdrag av artikkelen: “ACCORDING to a news account supposedly based on a leak from inside the government, President Bush recently signed off on a classified intelligence "finding," authorizing the CIA to undertake a non-lethal covert-action program to destabilize Iran's nearly out-of-control government. If true, it's about time.

The target is Iran's nuclear-weapons program - which, according to a new International Atomic Energy Agency report, might be able to produce a bomb in the next two or three years, if unchecked.

All the diplomatic begging and pleading - including some very stern letters from the United Nations and the European Union - haven't deterred the maniacal mullahs one iota in their aspirations to make Supreme Leader Ali Khamenei into an atomic ayatollah.
The covert-action program is also supposed to stem Iran's support for the various and sundry Iraqi insurgents. No doubt Tehran's very likely assistance to the Taliban in Afghanistan should be added to the list, too.

…

The mullahs should know the military option is still active. Last week's unannounced exercises of two aircraft carrier strike groups, kicking off the navy's largest war games in the Persian Gulf since 2003, should send a clear signal.

But an armed attack risks strengthening the regime. Many, perhaps most, Iranians are deeply alienated from their rulers now - but a surge of patriotism could ease those rifts.

Unfortunately, a "blown" covert-action program runs that risk, too. Indeed, the CIA played a key role in putting the shah into power in 1953 - so any sign that its meddling again could be poisonous.

But even the loss of secrecy doesn't mean the program can't go ahead and even have some positive effect. It would have to remain "covert" - that is, with specific actions not attributable to the U.S. government.

A well-executed operation could upset things for the mullahs, increasing social pressure from below - and shake the senior clerics into backing off on their nefarious games.

The regime is increasingly paranoid - harassing and detaining liberals and dissidents, and creating new opponents with things like a dress-code crackdown on women. The mullahs are now holding at least four Americans - journalists, academics and peaceniks - on trumped-up charges of every cleric's worst nightmare: counter-revolution.

The leak claims the covert-action program would include propaganda, disinformation and economic attacks - efforts to weaken Iran's currency and manipulate financial transactions.

Sure, a heavy-handed crackdown could increase internal support for regime change. That's a good thing. But if U.S. interference is exposed, the "blowback" could easily be another anti-American regime. Plus, in the end, none of the currently organized, armed anti-regime groups are ones you'd want to see running Iran. (Sitat slutt)

Vi har ofte sagt at jo lenger man venter med å løse et problem, jo større blir de, og jo vanskeligere blir det å løse det. Dersom USA hadde svart riktig på ambassadeokkupasjonen i Teheran i 1979 ville de siste 25 års verdenshistorie sett annerledes ut.

Pga USA og Vestens ettergivenhet overfor militant islam er vi nå i en meget farlig situasjon. Vi vil nok tro at det som skisseres ovenfor ikke er noe som kommer til å bli gjennomført

Vi vil tro at president Bush nå kun vil holde ut uten å foreta kraftige endringer i politikken de to siste årene han har igjen som president, og at hans etterfølger vil få meget store utfordringer, for å si det meget forsiktrig.

Uansett, det er den ettergivenheten som Vesten har vist som er årsaken til at vi sannsynligvis har en meget urolig og farlig fremtid foran oss.

Men mange har spøkt med at samfunn som helhet ikke lærer av historien. La oss håpe at historien vil vise at disse tar feil.