Eliten forstår ikke hvorfor så mange støtter FrP. I den anledning har de store debattprogrammer på TV gang på gang arrangert diskusjoner om dette tema, og sist ute var NRKs Redaksjon En, som i går hadde FrP-koden som tema. Deltagersammensetningen var, som vanlig i slike diskusjonsprogrammer, sterkt dominert av personer som betrakter seg som motstandere av FrP, men som i praksis fungerte som støttespillere for FrP.
Denne gang var det professor i sosialmedisin Per Fugelli, som alltid skaffer FrP velgere hver gang han kritiserer FrP, det var kunstner Vibeke Løkeberg, som for 20 år siden med statsstøtte som eneste finansiering laget filmen "Hud" som ingen har sett, og som stadig avbrøt andre debattdeltagere, det var den konservative forfatter Erik Fosnes Hansen, som i 1990 utga en svært god roman om at vi alle er dømt til undergang, men som i hvert fall oppførte seg dannet, og det var var FrPs leder Siv Jensen, som klokelig snakket mest mulig om FrPs politikk.
Mest interessante var dog forfatter av boken "FrP-koden", Magnus Marsdal, som var intelligent og som forsto problemstillingen, og kommunikasjonsekspert Dag Inge Fjeld, som hadde de mest interessante betraktningene, men som fikk liten taletid.
Før vi sier litt om debatten, la oss bare konstatere at her var det seks deltagere. Fire var motstandere av FrP, én forsvarte FrP, og én var nøytral. Det er altså slik de store redaksjonene setter sammen paneler når FrP skal diskuteres.
Marsdal hadde dog interessante poenger. Hans tese er meget kort fortalt at eliten, ved å se ned å det folkelige som FrP appellerer til, reelt sett arbeider for FrPs vekst. Han påstod at FrPs program vil være ødeleggende for folk flest, og han brukte FrPerens Per Sandbergs plumpe uttalelser om kunst og FrPs motsand mot det han kalte sosial dumping for å hevde at FrP egentlig er skadelig for folk flest.
Men Marsdal, som som tidligere frontfigur i Attac overhode ikke forstår hvordan en økonomi fungerer, fikk ikke motsand fra Siv Jensen på dette. Jensen sa at FrP ikke vil fjerne all offentlig støtte til kunst og kultur, og hun forklarte ikke at det som Marsdal omtalte som sosial dumping egentlig er til fordel for alle involverte.
Eksemplet Marsdal brukte var at det er ille at polske snekkere jobber i Norge for 50 kr timen, han mente at de skulle ha norsk lønn. Men dersom snekkeren kan jobbe i Norge for 50 kr timen, så er det en langt høyere lønn enn han kan få i Polen, og den etter norske forhold lave lønnen vil også føre til at det han lager blir langt billigere for kunden – så både snekkeren og kunden tjener på dette lønnsnivået. Dersom snekkeren skal ha norsk lønn betyr dette at han fratas det konkurransefortrinn har, og hans mulighet til å jobbe og tjene godt i Norge vil bli sterkt svekket. Hans mulighet til å jobbe i Norge vil da kanskje forsvinne helt, og han kan da like gjerne fortsette å jobbe i Polen for for eksempel 20 kr i timen. Så det som er konsekvensen av Marsdals standpunkt er at polske snekkere ikke kan jobbe i Norge for 50 kr timen, men må fortsette å jobbe i Polen for 20 kr timen. Merkelig nok tok ikke Jensen opp dette poenget.
Men uansett, med Marsdal bok (som kom ut i går og som vi derfor ennå ikke har lest) er debatten om FrP kommet et skritt videre. Men det ser ut til at Martre er en enslig svale. Alle andre som deltar på hans side opptrer som nyttige idioter for FrP. Og med Marsdals manglende innsikt i økonomiske årsakssammenhenger kommer hans bidrag ikke til å føre til noen reduksjon i FrPs oppslutning.
Programmet bekreftet også det er stor avstand mellom FrP og liberalismen. Jensen sa at FrP vil bruke skattepenger på kultur. FrP vil altså ta penger fra folk fest og bruke dem på å finansiere kunst som eliten liker - altså: FrP er for å ta penger fra folk flest for å finansiere noe kun eliten liker. Det ser ut til at DLF er alene om å hevde at den som tjener pengene har all rett til å disponere dem slike han finner riktig.
Programmet, og Marsdal tese, illustrerer at det som skiller FrP fra de andre partiene ikke er politikken, men det at FrP har en respekt for folk flest, og at denne respekten for folk flest er borte i de andre partiene. Men i og med FrPs vandring til venstre er den også på vei ut i FrP.