Ikke uventet var det den konservative Nicolas Sarkozy som gjorde det best i første runde i det franske presidentvalget; han fikk ca 30% av de avgitte stemmer, mens sosialistkandidaten Segolene Royale fikk ca 25%. Dette betyr at disse to går videre til annen omgang, som foregår om to uker.

Mange vil glede seg over at Sarko gjorde det best. Men vi må ikke glemme at Sarko er konservativ, og at konservative politikere alltid skuffer oss; deres retorikk ligger godt til venstre for det liberalister står for, og deres politikk ligger som regel enda lenger til venstre enn deres retorikk. Mao. vi tror ikke at det blir store forandringer i Frankrike selv om Sarko vinner i neste runde.

Og er de noe Frankrike trenger så er det store forandringer i politikken. Frankrike er en velferdsstat som er kommet langt nærmere sammenbruddet enn andre land: I Frankrike er kun litt mer enn ca 40 % av den voksne befolkning i arbeid, franskmenn har blant de mest genereøse pensjonsordninger, de mest genereøse sykelønnsordninger, og de laveste pensjonsaldre i Europa. Mindre enn 40 % synes at det frie marked er noe positivt (i Kina er det nesten 80 % som synes at fritt marked er et gode).

Resultatet er da også gitt: Frankrike har en arbeidsløshet som er omtrent dobbelt så stor som i resten av Europa, og blant ungdom er arbeidsløsheten hele 22 %. Ca 25 % av alle som er i arbeid jobber for staten, og det gjennomsnittlige skattenivået er ca 54%. Og det er stadig opptøyer og gateslag iverksatt av unge militante muslimer.

Så det må kraftige grep til for å rydde opp. Gammelsosialisten Segolene Royale vil bare gjøre vondt verre dersom hun blir valgt; hun vil øke skattene, øke det offentliges engasjement, øke overføringene, og hun vil regulere næringslivet enda mer. Hun vil også belønne alle typer kriminelle med mildere straffer og enda mer genersøe støtteordninger.

Men er Sarko så mye bedre? Han snakker om skattelettelser og deregulering, men han vil også redusere frihandelen: han vil beholde franske firmaer på franske hender, og han vil skjerme dem mot utenlandsk konkurranse. Han har tatt til orde for å rydde opp blant de som ikke respekterer fransk lov og rett, dvs. i muslimske områder, men vi frykter at selv ikke han kan klare noe vesentlig her.

Skal vi dømme etter det som er skjedd når andre konservative kandidater er blitt valgt andre steder så er det grunn til å tro at skattelettelsene blir langt mindre enn lovet i valgkampen, at privatisering og deregulering også blir langt mindre enn lovet, og at proteksjonisme og nasjonalisme øker.

Så alt i alt vil en seier til Sarko antagelig ikke føre til store forandringer i fransk politikk.

Dette vil betyr at Frankrike vil fortsette den veien det går nå. Frankrike vil fortsette som en stadig voksede og stadig mer uhåndterlig velferdsstat til det en gang kommer et sammenbrudd. Om dette blir en omfattende depresjon eller kaos eller et fascistdiktatur eller nærmest borgerkrigslignende tilstander gjenstår å se.