Skal man le eller gråte?

"Karita ber om kjoletillegg" var en overskrift i Dagbladet nylig. Saken er at våre politikere ofte må representere, og da må de kvinnelige politikere stille i ny kjole hver gang – de kan jo ikke bruke den samme kjolen flere ganger, må vite.

Og dette er kostbart – en slik kjole koster vel noen tusener, og det betyr store kostnader for de berørte. Men som sosialdemokrater ofte gjør, de forsøker å velte egne kostnader over på andre. I dette tilfellet vil de at skattebetalerne skal betale selskapskjolene til kvinnelige toppolitikere – det er dette "kjoletillegg" betyr.

Vi vet ikke om vi skal le eller gråte. Vi vet jo at velferdsstaten innebærer at det offentlige skal ta på seg flere og flere oppgaver, men at det offentlige skal betale selskapsklærne til kvinnelige topolitikere, det er langt over streken. Men slik er det blitt. Politikken tar på seg flere og flere oppgaver, og da vil politikerne bli involvert i stadig mer. Dette innebærer stadig mer selskapelighet som politikerne må delta i.

Også her skiller DLF seg fra de andre partiene. Vi vil at politikken kun skal omfatte et meget lite område – politikken skal i tillegg til en viss administrasjon og en viss utenrikstjeneste kun bestå i å sørge for at rettsapparatet, politiet og forsvaret fungerer, og i å lage nye lover som skal beskytte individers rettigheter på nye områder som måtte dukke opp. Mao. politikerne skal ikke være involvert i andre områder (kultur, forskning, utdeling av penger til alle mulige pressgrupper, osv).

Med et slikt utgangspunkt vil det som skjer i politikken være like glamorøst som det som i dag skjer i biltilsynet på Volda – mao. med en slik organisering av politikken vil det ikke være stort behov for at kvinnelige politikere må stille i festantrekk særlig ofte.

La oss også si at vi tar sterk avstand fra den holdning som kommer til uttrykk hos de politikere som vil at skattebetalerne skal betale deres festantrekk. Folk flest jobber og sliter for å gi seg selv og sin familie et godt liv. De bruker penger på hus og klær og mat og bil og ferier, og de har et ønske om at de skal klare seg enda bedre enn de gjør – alle vil vel han en større og bedre bolig, en bedre bil, en mer eksotisk ferie, osv. Vi mener at de har all rett til å arbeide for dette, vi anser at disse tingene er store goder. Men politikerne fra de fleste andre partier ser det annerledes, de vil at folk flest skal leve dårligere enn de gjør – det er dette de stadige skatteøkninger innebærer. Og nå vil de gi folk flest skatteøkninger for at kvinnelige politikere skal få selskapskjoler på skattebetalernes regning. Vi synes dette er uhørt, og vil ikke støtte et slikt forslag!