Carl I. Hagen mottok kr 100 000 fra Se og Hør for å stille opp i en reportasje. Dette skjedde samtidig med at Stortinget behandlet en sak som gikk på om Se og Hør (og lignende magasiner) skulle fritas for moms.

Enkelte har sagt at dette praktisk talt er korrupsjon: I dagens Dagbladet "går politikere i presidentskapet mot Hagens honorar, og Ballo kaller det «så nær korrupsjon som det går an å komme»".

Etter vårt syn er dette klart ikke korrupsjon. Dette fordi FrP hele tiden har stått på at blader som Se og Hør ikke skal belegges med moms. Hvis Hagen hadde skiftet standpunkt samtidig med betalingen, eller hvis Hagen ikke hadde hatt noe bestemt syn og så landet på det syn som var fordelaktig for Se og Hør etter betalingen, ville man kunne si at dette var korrupsjon, men slik var altså ikke situasjonen.

Beskyldingen om at FrP/Hagen er nærmest korrupt er kun et forsøk på å skade FrP. Men det er slik politikken er, man går løs på uvesentligheter og satser på billige poenger, og så lar man de viktige problemstillingene ligge.

I dette tilfellet er den viktige problemstillingen som følger: Hva er årsaken til at korrupsjon skjer? Jo, praktisk talt alltid skjer korrupsjon ved at noen som ønsker en fordel fra det offentlige gir penger (eller andre goder) til politikere og/eller byråkrater, slik at de skal gå inn for fordeler for de som står for bestikkelsen.

Det er åpenbart en fordel for Se og Hør å slippe moms, og derved kan det tenkes at de kan betale til politikere som skal avgjøre hvorvidt moms skal ilegges eller ikke.

Det er altså politikernes mulighet til å gi fordeler som er opphavet til korrupsjon! Og skal man få slutt på korrupsjon, må statens mulighet til å gi fordeler avvikles. Altså, korrupsjon skjer når enkelte aktører ønsker fordeler fra staten, de skjer når disse aktørene vil ha støtte, når de vil ha vil ha innvilget søknader om løyver og konsesjon, eller det skjer for å få unntak fra en avgift.

Korrupsjon er altså et resultat av statlig innblanding i økonomien, og korrupsjon kan kun reduseres til et minimum når statens mulighet til å regulere økonomien avvikles.

Vi forstår godt at ingen etablerte miljøer tar tak i dette. Alle etablerte miljøer er tilhengere av velferdsstaten, dvs. av at staten skal regulere og dirigere og avgiftsbelegge individers frivillige samkvem, og av at statsn skal gi støtte til de sterkeste pressgruppene, og derfor er korrupsjon en nødvendig del av noe de er for. Og derfor vil, så lenge vi har en velferdsstat med stor oppslutning, korrupsjon aldri opphøre, og derfor vil en reell debatt om korrupsjonens årsak og hva som er den eneste reelle løsning, ikke finne sted med det første.