Detaljene ved det tragiske som skjedde søndag morgen i Sarpsborg er ikke kjent, men alle vet hva det endte med: en 76 år gammel mann ble drept i et basketak med en 15-åring. 15-åringen hevder at han handlet i nødverge.

Så vidt vi kan bedømme ut i fra det vi har lest i avisene var den umiddelbare foranledning slik: 76-åringen er ute på sin vanlige morgentur, han ser 15-åringen ligge i veibanen, 76-åringen ringer etter hjelp (ambulanse? politi?), det kommer snart til et basketak mellom de to, 15-åringen slår hardt, og det ender med at 76-åringen dør.

I løpet av søndagen blir det kjent at 15-åringen har vært på fest hele natten og at han nærmest var døddrukken da han ble oppdaget liggende i veibanen på morgenen. Det blir også kjent at 15-åringen var i slåsskamp tidligere på kvelden, og at en gang tidligere har stukket sin stefar med kniv.

Det er sannsynlig 15-åringens familie, de som har hatt ansvaret med å oppdra ham, antagelig ikke har gjort jobben sin. Det å la en 15-åring være ute hele naten, og å la ham drikke alkohol i slike mengde at han blir liggende døddrukken i veien, tyder sannsynligvis på en grov ansvarsløshet fra foreldrene.

Det er nemlig foreldrenes oppgave å oppdra sine barn. Ingen andre kan gjøre dette på en like effektiv måte som foreldrene kan. Dersom foreldrene svikter kan det allikevel gå bra, men noen ganger går det ikke bra. I dette tilfellet har det ikke gått bra. (La oss også ha sagt at enkelte er nærmest umulig å oppdra uansett hvor gode og innsatsvillige foreldrene er, og vi vet som sagt ikke hva de konkrete detaljer er i dette tilfellet.)

Å oppdra barn er en viktig og krevende oppgave, og denne oppgaven ligger på begge foreldrene. Det er også best om foreldrene sammen oppdrar sine barn; ved skilsmisse reduseres kraftig barnas kontakt med en av foreldrene, og dette er tragisk både for barna og for den av foreldrene som får minst kontakt.

Dessverre har den sosialdemokratiske politikken som er ført de siste tiårene vært en viktig støtte til uansvarlige familieforhold. Med støtteordninger har det vært enkelt å oppdra barn uten faren til stede, og med det sosialdemokratiske ønsket om at færrest mulig av foreldrene skal være hjemme og ha som heldagsjobb å oppdra sine barn, er mange barn ikke oppdratt av sine egne biologisk foreldre, men av offentlig ansatte og stadig utskiftede barnehagelærere. Dette er ikke en god måte å behandle den oppvoksende slekt på.

La oss også ha nevnt at en del kvinner er for uforsiktige mht hvem de lager barn med. Lager man barn med noen, bør man være forberedt på 15-20 års samliv med vedkommende, dette for å oppdra barnet på en ansvarlig måte. Er man ikke rede til dette samlivet med vedkommende, bør man som hovedregel ikke lage barnet.

Forebygging av kriminalitet (og andre typer problemer) er svært viktig, men det eneste sted hvor dette kan skje på en effektiv måte er i den biologiske familien. En del gutter blir vanskelige å ha med å gjøre når det er i 12-14-års alderen, og da er det i mange tilfeller kun faren som kan få dem på rett kjøl. I dette tilfellet har antagelig stefaren - altså ikke den biologisk faren - forsøkt å oppdra gutten, men dette førte til at gutten stakk ham med kniv.

Mao., den sosialdemokratiske familiepolitikken har ført til at flere barn og ungdommer har fått ulike typer problemer. Og i noen tilfeller vil disse problemene ikke bare gå ut over dem selv, men også ramme andre, slik det skjedde med 76-åringen som antagelig kun ville hjelpe en døddrukken 15-åring som lå i veien.

Når dette er sagt, la oss avslutte med å si at ansvaret for denne handlingen fullt og helt ligger hos 15-åringen: han har det moralske og juridiske ansvaret for det som skjedde. Han bør straffes i samsvar med dette. Mao. etter vårt syn er han gammel nok til å vite hva han gjorde, og han burde straffes som en voksen.