"En [nyutdannet engelsk] muslimsk politikvinne ... nektet å ta sin øverste sjef i hånden ved avslutningsseremonien" leste vi på document.no. Dette har utløst en debatt om hvor langt samfunnet skal gå for å respektere den enkeltes religiøse tro.
Vi vil si at en kvinne som fordi hun er muslim ikke kan håndhilse på en mann (hvis hun ikke er i slekt med ham) ikke kan fungere i politiet.
Typisk for Vesten i dag er at denne hendelsen har utløst debatt. En slik hendelse burde ikke utøse debatt, den burde kun ha ført til at kvinnen fikk sparken fra politiet, og til at islam i alle media ble fremstilt som en primitiv ideologi.
Men i England, som i alle andre land i Vesten, er man ettergivende overfor islam.
DLFs er tilhenger av religionsfrihet; alle har rett til å ha den religion de måtte ønske, og de har rett til å følge den i den grad de ønsker, så lenge dette ikke innebærer initiering av tvang overfor andre mennesker.
Private virksomheter kan innrette seg slik de vil; de kan holde stengt på ulike helligdager som passer eierens eller de ansattes religion, de ansatte kan la være å hilse på hvem de måtte ønske, virksomhetene kan være stengt når det er bønnetid, den kan servere mat og drikke etter foretrukne regler (halal-kjøtt, kun alkoholfritt drikke, etc.)
Men det offentlige - politi, forsvar, rettsapparat, politisk administrasjon - skal etter vårt syn være helt upåvirket av religioner og religiøse bestemmelser. Dette gjelder ikke bare islam, men også kristendommen. Vi vil derfor at statskirken skal avskaffes, at kristendommens særstilling i norsk lovverk skal avvikles, at dagens krav om at en viss andel av medlemmene i regjering og storting skal være medlemmer av statskirken skal fjernes, osv.
Tilsvarende gjelder da også for andre religioner, inkludert islam. DLF er imot at islams leveregler på noe vis skal påvirke hvordan det offentlige skal oppføre seg - hvis en muslim ikke kan gjøre det som jobben (i det offentlige) krever, så får han finne seg en annen jobb. Statlige tjenestemenn, de som er i politiet, i forsvaret, i rettsapparatet, etc., må kunne utføre sine oppgaver fullstendig uten at deres eventuelle religion påvirker deres handlemåte. En politikvinne som ikke kan følge en vanlig skikk som håndhilsing er ikke egnet til å tjenestegjøre i politiet.
Vi frykter dog at DLF står ganske alene om dette synet. Vi regner med at alle større partier, og også at andre større europeisk partier, fullt ut er villige til å gi avkall på egne skikker og regler for å imøtekomme islams krav.
Eksemplet med håndhilsingen fra England er enda et tegn på at Europa er på vei inn i en dhimmistatus.