Ens "gode navn og rykte" er noe av det mest verdifulle man har. Har man "et godt navn og rykte" betyr dette at man blir oppfattet som redelig og pålitelig, og dette er en uunnværlig egenskap for å lykkes, dvs. for å kunne leve et godt liv.

Dette gjelder ikke bare for individer, det gjelder også for bedrifter og virksomheter: en bedrift/virksomhet som ikke har et godt rykte vil ingen, hverken kunder eller leverandører, stole på, og dette er ikke oppskriften på lønnsomhet.

Skal et firma lykkes og tjene penger, må kundene være fornøyde og komme tilbake, kundene må anbefale firmaet til venner og kjente; leverandører må vite at avtaler er å stole på, at regninger blir betalt i tide, osv.

En amerikansk kapitalist formulerte en gang dette viktige prinsippet slik: Til en av sine underordnede sa han at "dersom du tar en beslutning som fører til at vi taper en million dollar, så kan jeg tilgi deg. Men tar du en beslutning som fører til at mitt firma mister sitt gode navn og rykte, da vil jeg aldri tilgi deg."

Den beste måten å sikre seg og sin virksomhets gode navn og rykte på er å være ærlig. Det er sant som det heter: "ærlighet varer lengst". Uærlighet blir alltid avslørt, og da har man skadet seg selv. Dersom en leder er uærlig i sin jobb, vil dette skade det firma han er leder for.

Det har i en ukes tid vært kjent at det er ting som tyder på at Gerd Liv Valla ikke har vært ærlig i sin håndtering av Yssen-saken. Og i dag kom det nye avsløringer i Aftenposten: Etter overskriften "Mener Vallas notat er uriktig" leser vi følgende: "Gjentatte ganger har Gerd-Liv Valla hevdet at det var umulig å få kontakt med Ingunn Yssen. Hun nevnte ikke at Yssen flere ganger kontaktet LO."

Vi skal ikke her si om Valla har løyet eller ikke, vi vil bare konstantere at det har festet seg et inntrykk av at Valla har løyet. Og dette er skadelig for både Valla og LO.

Det er som sagt slik at ærlighet varer lengst, og at de som taler usant blir avslørt. Og når de blir avslørt er dette svært skadelig både for personen selv og for den virksomhet man opptrer på vegne av. Man bør derfor være ærlig i all sin ferd.

(Ovenfor har vi kun omtalt ett aspekt ved ærlighet: at man ikke skal si noe usant til andre. Et enda viktigere og mer fundamentalt poeng ved ærlighet er den ærlighet man bør utvise overfor seg selv: det viktigste aspekt ved ærlighet er at man hele tiden baserer sine standpunkter og sine meninger på fakta, og at man endrer sine standpunkter når nye fakta man blir oppmerksom på tilsier det. Vi vil tro at få lyver overfor andre, men vi frykter at mange lyver overfor seg selv, dvs. at de har meninger som er i strid med fakta de kjenner til eller burde kjenne til. Men dette poenget vil vi ikke si mer om her.)