"Jeg må ha voldsalarm fordi en av elevene på min skole truer med å banke meg opp." Dette var innholdet i et intervju med en rektor ved en ungdomsskole, et intervju som ble sendt på Dagsrevyen i går.

Reportasjen fulgte opp ved å fastslå at et betydelig antall lærere i den norske skolen blir utsatt for vold eller trusler om vold fra sine elever.

For å finne ut hva som kan og bør gjøres med dette problemet hadde Dagsrevyen intervjuet ytterligere to personer, lærernes fagforeningsleder og ansvarlig statsråd. Og disse sa først at "slik kan vi ikke ha det" og "alle har krav på en trygg arbeidsplass". Så langt så godt. Men om forslag til tiltalk så sa de følgende: "vi må ta tak i problemet", "vi må treffe tiltak", "myndighetene må bevilge penger", "de elevene det gjelder må få hjelp", osv. Innholdet i dette er altså null og niks. Disse tiltakene vil ikke ha noen effekt på det reelle problemet; som vanlig er det slik at når de ansvarlige skal ta tak i et problem så klarer de konsekvent å si mye uten på si noe som helst om hva problemet egentlig består i og hva som kan og må gjøres for å løse problemet.

(Kampanjer av den typen som statsråden og fagforeningslederen tenkte på - samlinger, møter, annonser, spots på radio og TV, flotte brosjyrer på glanset papir, alt dette med tekster som "man bør ikke jule opp læreren sin for han eller hun er egentlig ganske kul, liksom" vil i enkelte tilfeller ha en viss effekt over et begrenset tidsrom, men for å redusere problemet i samfunnet som helhet er slike kampanjer nærmest verdiløse.)

Løsningen er som følger: For det første må de som er voldelige isoleres, dvs. de må settes i fengsel (dette gjelder de som er over den kriminelle lavalder). Man kan ikke ha voldsmenn gående løse. Det å utstyre potensielle voldsofre med voldsalarm er ingen reell løsning, det er kun noe som kanskje for enkelte ser ut som en løsning, men som egentlig er å late som om problemet ikke eksisterer.

Dersom man gjorde dette i noen få tilfeller vil mange andre potensielle voldsmenn ta signalet og tenke at "dersom jeg bruker vold vil jeg måtte tilbringe de neste fem år i fengsel, så da er det nok best å la være", og voldsproblemet vil i meget stor grad være løst.

For det andre: Hva med forebygging? Generell forbygging er svært viktig, og slik forbygging kan skje flere steder, men det er et sted som er viktigere enn alle andre: Dette stedet er familien. Barn må lære svært mye for å kunne fungere godt som voksne, og basis for denne opplæringen er familien. Mer spesifikk for dette temaet: barn som vokser opp med liten kontakt med familien, og spesielt med liten kontakt med sin far, vil løpe en større risiko for å bli ustyrlige når de vokser til.

Så en viktig grunn til at vi opplever øket kriminalitet og mer vold er at for mange barn vokser opp med liten kontakt med sine foreldre og med liten kontakt med sin far. Mao. en viktig årsak til dagens utvikling er det at begge foreldre er i jobb utenfor hjemmet, at barn i stor grad oppdras i barnehaver, og at mange vokser opp i splittede familier (for eksempel med bare mor).

Skal man forebygge må man styrke familien, dvs. man må fjerne de tiltak som ble innført for noen tiår siden og som har svekket familien. Positive tiltak for å styrke familien er hverken nødvendige eller moralske.

Så dette er den reelle løsningen: 1) barn må vokse opp i en samlet familie og der lære det som trengs for å kunne fungere godt som voksne, og 2) de som bruker vold må settes i fengsel.

Vi er dessverre rimelig sikre på at dette ikke kommer til å bli gjennomført med det første, og derfor er vi også rimelig sikre på at problemene med voldsutsatte lærere bare vil øke i årene fremover.