"Butikker krever penger for å møte i Konfliktrådet" slår VG opp med krigstyper i dag.
Bakgrunnen er, som VG skriver: "Det koster for mye [for butikkene] å møte butikktyvene", og artikkelen utdyper:
"Store kjeder som Hennes & Mauritz, Varner-Gruppen, Kiwi og Coop mener det koster mer enn det smaker å møte butikktyver til mekling. Det er ressurskrevende å møte til mekling, mener de.
Konfliktrådet opplyste imidlertid i et møte med kjedene i september at det ikke kommer på tale å betale butikkjedene for å møte til mekling. Resultatet er at flere kjeder nå boikotter Konfliktrådet …
... Konflikten mellom partene er nå så fastlåst at Konfliktrådet har tatt kontakt med Justis- og politidepartementet. Justisminister Knut Storberget (Ap) har varslet at han vil gjøre konfliktsrådsbehandling obligatorisk for gjerningspersoner under 18 år.
Ifølge kjedenes egne beregninger, naskes det for over 2 milliarder kroner i året. Kjedene bruker over 1 milliard kroner i året på sikkerhetstiltak mot butikktyverier.
Ifølge sikkerhetskoordinator Thor Martin Bjerke i Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) har en stor butikkjede regnet ut at det går med to årsverk for å møte i Konfliktrådet." (Sitat slutt fra VG.)
Vårt syn er ordninger av typen Konflikråd og megling mellom de involverte kun bør benyttes mellom parter som har en reell interessekonflikt, og hvor løsningen ikke er åpenbar. Slike tilfeller forekommer ofte: i fordeling av samværstid med barn ved skilsmisse, ved uenighet i spørsmål om lønn eller arbeidsbetingelser, ved uenighet om grenselinjer mellom eiendommer, etc.
Megling hører ikke hjemme mellom tyver og tyvenes ofre, det er aldri noen legitim konflikt eller legitim uenighet mellom den som nasker og butikken han nasker fra. Som et sekundært standpunkt støtter vi butikkenes ønske om at de skal ha betaling for å bruke tid på å stille opp på et offentlig tiltak som Konfliktrådet er. Kjedene er private og de ansatte bruker sin arbeidstid på produktiv virksomhet. At de må unnvære folk som stiller opp i Konfliktrådet betyr at de taper penger, og det er rimelig at det offentlige da kompenserer for dette.
Men etter vårt syn går ikke kjedene langt nok, de burde ha latt være å delta i megling i det hele tatt; det sender helt feil signal overfor tyver at det å stjele er å betraktet som en legitim konflikt mellom den som blir frastjålet og den som stjeler. Vårt primære syn er at kjedene ikke burde stille opp i det hele tatt – tyver bør anmeldes til politiet og dømmes, tyver (over den kriminelle lavalder) hører hjemme i fengsel.