Dagbladet, som har for vane å slå opp som en nyhet ting som ihvertfall alle liberalister vært kjent med i uminnelige tider, sier i en stor overskrift idag at en ny undersøkelse viser at "Boplikt virker ikke". Artikkelen innledes med følgende: "Boplikt har ingen positiv virkning for å øke innbyggertallet i en kommune. I fraflyttingskommuner har det motsatt effekt".

DLF er for frihet. Frihet er den eneste måte å organsiere mennesker på, dersom man vil ha et velstående og harmonisk samfunn. Frihet innbærer full respekt for eiendomsretten: mao. kun respekt for eiendomsretten kan gi et godt samfunn med stigende materiell levestandard. Alternativet er ufrihet, som innebærer systematiske krenkelser av eiendomsretten fra det offentlige, og dette vil føre til synkede levestandard.

Dersom vi skal være meget velvillige, så kan vi gå med på at krenkelser av eiendomsretten er motivert med gode hensikter, men disse krenkelsene vil alltid ha negative resultater.

At krenkelser av eiendomsretten som institusjonen boplikt er, ikke fører til de positive resultater som var ønsket, har nå selv Dagbladet oppdaget. Men hvis Dagbladet hadde hatt noen oppegående journalister, ville de ha undersøkt noen av de negative resultater slike krenkelser av eiendomsretten fører til. Noen eksempler: Innføring av boplikt vil redusere eiendommers verdi, og opphevelse av boplikt vil heve eiendommers verdi. Hvilke muligheter for korrupsjon ligger her? Boplikt forutsetter at et flertall har rett til å dirigere hvor enkeltmennesker skal bo eller hvor de kan eie eiendommer. Hvilke negative følger har dette både for de som har makten til å bestemme, og for de som rammes? Hvis noen - politikerne, et flertall - har rett til å skalte og valte med individers liv og eiendom på denne måten, hvilket menneskesyn avslører dette? Hvilke konsekvenser har dette på andre områder? Gang på gang kommer det undersøkelser som viser at offentlig styring kun har effekter som er de stikk motsatte av de som var intensjonen. Har dette noen gang fått myndighetene til å avblåse noen av sine kampanjer eller noe av sin reguleringsiver? Selvsagt ikke. Men det er antagelig helt fåfengt å henvende seg til oppegående dagbladjournalister, det er svært liten empiri som tyder på at slike finnes.

En spaltist på side to i dagens Dagblad har følgende ingress. "Når skrekkpropaganda ikke har noen effekt, verken på røykere eller kjøttspisere, hva gjør vi da?" Svaret, som selvsagt ligger langt utenfor enhver Dagblad-journalists fatteevne, er selvsagt følgende: avblås alle offentlige aksjoner som innebærer rettighetskrenkende tiltak, og la ethvert individ ha full frihet og fullt ansvar for seg selv. Kun langs denne veien kan man komme til et fredelig og harmonisk samfunn.