Politikerne på Stortinget ble i natt enige om barnehaveforliket. Igjen har politikerne lovet full barnehavedekning ved et tidspunkt som ligger noen år frem i tiden. Så vidt vi husker har vi flere ganger tidligere blitt gitt slike løfter, uten at politikerne har holdt disse løftene.

Et annet poeng er, som Nettavisen i dag formulerer det, at ”partene ble enige om en barnehageavtale uten å ha de eksakte kostnadene på bordet. – Dragkampene og fokuset har vært på de politiske prinsippene, sier Dagrun Eriksen (KrF).”

Videre: ”– Vi vet ikke, men avtalen vil nok totalt koste 6-7 milliarder kroner, sier komitémedlemmene May Hansen (SV) og Karin S. Woldseth (Frp)”.

”… Hverken saksordfører Trond Giske (Ap) eller de andre medlemmene i familiekomiteen hadde [ved avtalens inngåelse] en full oversikt over hva barnehageavtalen vil koste.”

I tråd med disse aspekter ved avtalen ble den (i hvert fall av SV) feiret med ballonger og seigmenn.

Altså: det er inngått en avtale som partene ikke vet hva vil koste, og den er på det viktige punktet identisk med en rekke tidligere avtaler som ikke er blitt holdt.

Typisk politikk.

DLF vil selvsagt at folk skal få beholde sine penger selv, at de skal få disponere dem selv, og at enhver skal kunne inngå de avtaler de måtte ønske med de barnehaver de selv foretrekker. DLF vil også avvikle alle hindringer for etablering av barnehaver som det offentlige har vedtatt.

Dette vil meget raskt gi full barnehavedekning.