Aftenposten forteller i dag at forskere (enda en gang) har undersøk u-hjelpen, og de har selvsagt – enda en gang – kommet til at den i det store og hele ikke har hatt noen positiv effekt.
Den norske stat har i de siste 50 år fratvunget skatebetalerne 170 milliarder kr med det formål å hjelpe folk i u-land til et bedre liv, og praktisk talt alt er bortkastet. Aftenposten skriver: «Vår bistand de siste 50 år er … full av eksempler på ideologisk blindhet og kostbare fiaskoer».
Men Aftenposten sier også at ikke alt gikk galt: ««Mange av de norske tiltakene førte rett og slett til at noen fikk det bedre», lyder den beskjedne konklusjonen …».
«Velviljen var i de fleste tilfellene langt større enn planleggingsevnen og realismen», sier forskerne om tre store skandaler fra Tanzania fra 1970- og 1980-tallet: Sagbruket Sao Hill, kystfartsselskapet Tacoshili og fiskerifagskolen Mbegani. I ingen av tilfellene ble de opprinnelige målene nådd, og prosjektene ble avsluttet «i en ånd av gjensidig skuffelse og irritasjon».
Videre fra Aftenposten: «Turkana i Kenya står i en særstilling i norsk bistandshistorie på grunn av de mange millionene om ble sløst bort til ingen nytte. Prosjektet ble et eksempel på hvordan norsk ideologi omkring «distriktsutbygging» fikk innvirkning på u-hjelpen. «Det er med og forklarer hvordan NORAD kunne havne i den ytterste utkant i Turkana i det nordlige Kenya og bruke mer penger enn på noe annet prosjekt i Afrika, nesten uten synbart resultat på det tidspunkt da Norge ble kastet ut av Kenya etter en diplomatisk blunder i 1990», skriver en av forskerne.»
Historikeren tar også for seg den indre utviklingen i NORAD, og fastslår at direktoratet på 1970-tallet fikk «en viss venstreorientert profil med en mild ensretting.» Det konstateres at kritikk av Tanzania ikke var god tone. Landet ble på det tidspunkt styrt av den i manges øyne ufeilbarlige Julius Nyerere og preget av hans såkalte afrikanske sosialisme.»
Mer interessant kan man finne i Aftenpostens artikkel, som ligger her.
Hvorfor går det så galt? Det går galt fordi de som står bak ikke har den fjerneste anelse om hva som gir et godt og velstående og harmonisk samfunn.
Et velstående og harmonisk samfunn kan kun finnes dersom visse fundamentale ideer er akseptert i befolkningen. Disse er individualisme, fornuft, og en vektlegging av dette livet som moralsk høyverdig. Er disse verdiene utbredt i befolkningen, vil det medføre at samfunnet organiseres med respekt for eiendomsretten. Dette medfører igjen at man har et fungerende politi- og rettsvesen, og at man har markedsøkonomi. All historie viser dette – for den som er i stand til å se det. Venstresiden forstår ikke dette, og derfor fører deres politikk til katastrofen overalt hvor den blir prøvet. Venstresidens idégrunnlag består av kollektivisme, irrasjonalitet og selvoppofrelse, og dette vil alltid føre til ufrihet, undertrykkelse og fattigdom, noe historien også viser.