Korrupsjon er selvsagt en uting, og må søkes avskaffet. Men hvordan? I de vestlige land forekommer det stadig tilfeller av korrupsjon, og land utenfor Vesten er som regel gjennomkorrupte.

Men hvordan bekjemper man korrupsjon? Dagens Aftenposten forteller at den norsk-franske korrupsjonsjegeren Eva Joly i går lanserte en internasjonal aksjon mot økonomisk kriminalitet og korrupsjon. Lanseringen skjedde på Sorbonne-universitetet i sentrum av Paris. Joly har fått med seg en rekke sentrale personer fra hele verden som har markert seg i denne kampen, til å støtte et opprop, «La declaration de Paris».

Ifølge Aftenposten inneholder Paris-erklæringen mot korrupsjon flere forslag til hvordan man kan gjøre det lettere å bekjempe økonomiske kriminalitet innenfor nøkkelnæringer som energisektoren, våpenindustrien og finansverden, men Aftenposten forteller intet om hva disse forslagene består i.

Aftenposten siterer dog Eva Joly som sier at «Dette er en milepæl. Det er første gang vi har et internasjonalt opprop som forener både jurister, vitenskapsmenn, journalister og mennesker som har lidd av systemet. Det skal veldig gode grunner til for ikke å forsøke å bekjempe dette systemet.» Aftenposten sier ikke mer.

Så la oss si litt om dette. Praktisk talt all korrupsjon består i at private firmaer betaler offentlige tjenestemenn for å gi de private firmaene tillatelser til å drive sin næringsvirksomhet - man må ha tillatelser fra det offentlige for å drive normal, fredelig virksomhet, og de som skal innvilge slike søknader vil da lett kunne utvikle en praksis som består i at de skal ha litt ekstra for å innvilge søknader. Korrupsjon kan også bestå i at det private firmaet A bestikker offentlige tjenestemenn til å foreta innkjøp til offentlige virksomheter som sykehus, skolevesen, osv. fra firma A, selv om tilbudet fra firma B var bedre. Korrupsjon er således noe som ikke vil skje i handel mellom private firmaer. Hvis to private firamer inngår en handel vil den være til begge firmaers fordel, og derfor vil den være fordelaktig for de ansatte i begge firmaer. Men hvis en privat aktør må forholde seg til det offentlige, vil de offentlige tjenestemenn ikke ha noen egen fordel av det de gjør, og derfor vil de lett kunne be om noe ekstra fra de involverte.

Ja, det er dette praktisk talt all korrupsjon består i. Og derfor vil korrupsjon alltid bestå SÅ LENGE DET OFFENTLIGE STYRER PRIVATES MULIGHETER TIL Å DISPONERE DET DE EIER, OG SÅ LENGE DET OFFENTLIGE FORETAR STORE INNKJØP.*

Korrupsjon vil derfor først forsvinne når privat eiendsomsrett respekteres, dvs. hvis eieren kan disponere det han eier slik han selv vil uten innblanding fra det offentlige, og hvis det offentlige ikke driver en omfattende økonomisk virksomhet (slik som nå skjer innen skolevesen, helsevesen, trygdevesen, veiutbygging, osv.).

Korrupsjon er selvsagt noe som må avskaffes, og den eneste måten å gjøre det på er altså å avskaffe det offentliges mulighet til å blande seg inn i fredelig handel mellom mennesker.

Paris-erklæringen, som Aftenposten naturlig nok ikke gjengir noe av innholdet fra, går antagelig ut på kun å oppfordre folk til å ikke være korrupte, og til å forslå strenge straffer for de som er korrupte. Dette er like mye verd som et ønske om god jul og godt nytt år, og det kommer ikke til å redusere korrupsjonen overhodet. Det som må skje for å avskaffe korrupsjon er at mulighetene til korrupsjon må taes vekk. Og det skjer ved innføringen av ren kapitalisme.

*Hva med innkjøp til forsvaret? Her må det offentlige foreta store innkjøp fra private firamer, og det har forekommet mange eksempler på at det er ved slik innkjøp at korrupsjon forekommmer.

Ja, det offentlige skal foreta innkjøp til forsvaret og til politiet, men hvis alt annet er privat vil den delen av økonomien som er korrupsjonsfri være så stor og denne lille delen av økonomien vil i liten grad kunne utvikle en korrupsjonskultur.