Ja, dette spørsmålet bør man stille seg iblant. Et oppslag i Dagbladet nylig viser et bilde av Aps bystyrekandidat i Oslo Saera Khan, og overskriften er «Vil ha gratis sommerskole».

Det problemet hun tar opp er at barn av pakistanske foreldre sjelden drar på vanlig norsk ferie eller deltar på sommerskoler fordi familiene ikke har råd (og grunnen til dette er at familiene bruker så mye penger på sine jevnlige turer til Pakistan). Siden slike sommerskoleopphold visstnok er nyttige for eksempel mht. språkopplæring, så bør sommerskole for pakistanske barn være gratis, sier Khan.

Ifølge Khan – og vi vil tro at folk i alle politikere i de store partiene mener det samme – handler politikk om å tilfredsstille gode ønsker uten tanke på hverken økonomiske eller andre realiteter: Hvis noe er nyttig, så bør staten sørge for at folk som trenger det får det, og helst gratis eller i hvert fall subsidiert. Dette betyr at penger taes fra skattebetalerne for at politikerne skal bruke dem på måter de, altså politikerne, synes er bedre enn det folk bruker sine egne penger til.

Men hva blir resultatet av dette? Dette vil selvsagt føre til at skattene blir høyere og høyere, at det offentlige tar på seg flere og flere oppgaver, at den private del av økonomien blir mindre og mindre, og at sløsing og lovløshet og byråkrati vokser.

DLF har et annet utgangspunkt. Vi har en overbevisning om at den som tjener pengene har all rett til å disponere over dem, og at de også bruke pengene bedre enn politikerne gjør, og at frivillig samkvem fører til harmoni.

DLF har ikke som oppgave å tilfredsstille folk ønsker og innfall i strid med økonomiske realiteter. DLF mener at folk har rett til å styre seg selv og å bruke sine egne penger. Vi vil holde alle ansvarlige for sine valg. Og alle som har en god sak må gjennomføre den på frivillig vis, ikke ved å tvinge skattebetalerne til å betale regningen.

DLFs grunnsyn vil medføre et harmonisk, fredelig og velstående samfunn samfunn, de andres grunnsyn vil medføre et samfunn sterkt preget av en alles krig mot alle.

For DLF handler politikk om å skape et harmonisk samfunn, for de andre partiene handler politikk om å love å innfri folks ønsketenkning.

(Og når politikerne ikke klarer å innfri sine løfter om å innfri folks ønsker, noe de aldri klarer, gir de selvsagt markedet/kapitalismen skylden. )