Iran avholdt i forrige uke valg på president. La oss før vi går videre si at Iran er det land hvor islam står sterkest, og det land som i størst grad styres i samsvar med sharia - Iran er islams fyrtårn. Vi vil også ha nevnt at Iran under sjahens diktatur, som ble avløst av et enda verre diktatur under ayatolla Khomeiny i 1979, til en viss grad var vestlig orientert og åpent mot Vesten. Det finnes derfor spesielt i byene en betydelig og velutdannet middelklasse som helst vil se at vestlig verdier som næringsfrihet, ytringsfrihet, religionsfrihet, frihandel, rettssikkerhet, etc. blir innført.
Høyesterett skal i dag komme med en kjennelse i en sak som vi bare kan karakterisere som underlig. Bakgrunnen er som følger: I Norge (og i mange andre land) har det i alle år vært slik at en jury kan avgjøre en tiltalts skyld eller uskyld uten å begrunne sin kjennelse.
Nå er det i en bestemt sak hevdet at dette er i strid med menneskerettighetene, og saken om dette har havnet i Høyesterett. Det som Høyesterett i dag skal avgjøre er om man i en norsk straffesak kan la juryen avgjøre skyldspørsmålet uten å gi begrunnelse.
Overskriften er noe sterkere formulert enn det som det i dag er grunnlag for å si – det man kan si er at flere regjeringsmedlemmer, og høytstående embetsmenn, kan ha blitt ulovlig overvåket av Forsvarets sikkerhetstjeneste.
Så vidt man kan si i dag ligger det bak dette ikke bevisste forsøk på å overvåke disse regjeringsmedlemmene, men det er skjedd ved at kontrollrutiner ikke har fungert slik de skal.
”En tagger ble livstruende skadet da han kom borti en kjøreledning på NSBs område i Lodalen i natt” fortalte TV2-nyhetene i morges, og Dagbladet skriver slik om saken:
”En mann er hardt skadet etter en ulykke i Lodalen i Oslo i ett-tiden natt til onsdag. Mannen har fått strøm gjennom kroppen etter å ha vært på området til NSB trafikkservice, sannsynligvis etter å ha kommet borti en kjøreledning med en spenning på 16 000 volt.
Svært ofte får vi høre at politikerne er udugelige. Men er dette riktig? Vi vil si at i hovedsak så er de fleste som holder på med sitt yrke rimelig dyktige – leger flest er gode som leger, gartnere flest er gode som gartnere, sjåfører flest er gode som skjåfører, lærere flest er gode som lærere, osv. Men hva er det da som skiller politikere fra alle andre yrkesgrupper?
”Konkurransen fungerer ikke” leser vi på forsiden av Aften 4. juni. Bakgrunnen for oppslaget er at en deregulering av drosjemarkedet i Oslo ikke har ført til lavere priser, tvert imot er prisene blitt 34 % høyere etter dereguleringen. Hva er det som har skjedd? Sier ikke liberalister at konkurranse er det viktigste, og at det alltid fører til lavere priser?
Fire tidligere statsministre – Gro Harlem Brundtland, Kjell Magne Bondevik, Kåre Willoch og Odvar Nordli – har skrevet et leserbrev i Aftenposten (4/6) om at atomvåpen er farlig, og redaksjonen har satt så stor pris på brevets innhold at den har valgt å bruke mye av forsiden på det. Under fotografier av de fire har redaksjonen sitert følgende dypsindighet fra brevet: ”Den beste måten å hindre at atomvåpen blir brukt, er å fjerne dem”, Ja, hvem kan være uenige i det.
Vi siterer i vår overskrift i dag fra vg.nos forside, og artikkelen ligger her: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=554477
Poenget er at regjeringen har ønsket noe innstramming i pensjonene, fagforeningene har stått steilt imot, og som vi så i VGs overskrift: ”regjeringen gir opp”. Resultatet er blitt at de ”viderefører dagens [svært kostbare] pensjonsordning”.
Vi siterer fra VGs artikkel:
”… Regjeringen har måttet gi opp å få til en ny ordning for offentlige tjenestepensjoner.
I den siste tiden har Nord-Korea fortsatt med sitt rakett- og atomvåpenprogram, og dette til tross for at de fra viktige internasjonale fora er blitt utsatt for kraftig formulerte resolusjoner om å avstå fra slikt. Hvilken frekkhet! Men hva er det de egentlig vil? De ønsker neppe en krig mot Sør-Korea eller Japan med det første.
For å forstå hva som foregår er det viktig å være oppmerksom på hvem som er Nord-Koreas allierte og samarbeidspartner – og dette er først og fremst Iran.
Et av de argumentene som velferdsstatstilhengerne setter høyest er likhet – de vil at man ikke skal være avhengig av penger man har spart eller tjent for å få gode tilbud innen viktige område som helse, skole og eldreomsorg; de mener at alle har krav på de samme tilbudene innen disse viktige områdene uavhengig av hvor produktiv man er eller har vært. Derfor mener de at tilbud innen disse områdene må være offentlige, dvs. komme fra stat eller kommune, og gis mer eller mindre gratis til alle.