I de siste dager har det vært to aktuelle saker som hører intimt sammen, men som ingen, hverken politikere eller kommentatorer, har sett sammenhengen imellom.
Den ene saken er statsminister Bondeviks ønske om å ha et høyt avgiftsnivå på alkohol, sist konkretisert i hans forsøk på å få de andre nordiske land til å holde et høyt avgiftsnivå på alkohol. Den andre saken er dødsfallet som fulgte av giftig smuglersprit, mye omtalt i avisene for noen dager siden.
"Gissel skutt" er den tørre overskriften i avisen i dag, etter at islamsiter i Irak har drept enda et gissel.
Etter at islamistene og Saddam-tilhengerne tapte den ordinære krigen mot USA og de allierte, har de gått over til en ny og dessverre virkningsfull strategi: de kidnapper utenlandske hjelpearbeidere - tolker, elektrikere, sjåfører, misjonærer - fra land som har soldater i Irak, og krever at disse landene trekker sine soldater ut; hvis ikke vil gisselet ble drept på en bestialsk måte. Det siste gisselet som er blitt drept er en tyrkisk lastebilsjåfør.
Det er heldigvis svært sjelden at vi opplever slike ting som skjedde i Oslo i går: en trikkepassasjer reiser seg, tar frem en stor kniv og begynner å stikke andre passasjerer. Det tragiske resultatet er at en person mistet livet, og flere andre er alvorlig skadet.
Slike hendelser er det umulig sikre seg 100 % imot; slike tilfeller vil alltid forekomme. Men det vi kan gjøre er å redusere sannsynligheten slik at denne type hendelser forekommer så sjelden som mulig.
Monty Pythons klassiske komedie "Life of Brian" har i dag nypremiere i Norge. Filmen, som ble laget i 1979 og nå altså er 25 år gammel, har både en interessant historie og et interessant innhold, og vi skal her se litt på begge disse kategoriene.
Vi har en rekke ganger kritisert dagens politikk som går ut på å la kriminelle gå løse. I dagens Aftenposten får vi et lite innblikk i hva denne politikken medfører i praksis. Under overskriften "Siktede var bare ett av 50 navn" kan vi lese følgende i en artikkel om tirsdagens trikkedrap, hvor en person drepte én og skaden fem andre: "Politiet hadde en liste på 50 navngitte personer som mulige gjerningsmenn etter trikke-drapet. Fellestrekket var utagerende oppførsel. En rekke av dem har hatt betydelige psykiske problemer og [har] begått kriminelle handlinger."
En politiker uttelte en gang, i et sjeldent tilfelle av selvinnsikt, at det politikere gjør er "å bygge broer der det ikke er noen elver". Med dette mente han at politikere lager løsninger der det ikke finnes problemer, og at de ignorerer de reelle problemene som finnes.
Det siste eksemplet som bekrefter at dette er en korrekt beskrivelse av politikeres hverdag er Aftenpostens og Arbeiderpartiets kamp mot advokaters høye honorarer.
Bevisene for den omfattende svindel og korrupsjon som forekommer hos ledelsen i de såkalte palestinske områdene - Judea, Samaria (Vestbredden) og Gaza - er nå blitt så omfattende at selv den vanlige presse har sett seg nødt til å omtale fenomenet.
I de siste dager har vi sett i aviser og hørt på radio at nesten halvparten av de elleve milliarder kr som selvstyremyndighetene, dvs. PA, har mottatt fra EU de siste år ikke har gått til de som trengte hjelp, de er gått til ledernes personlige bannkonti, eller til deres luksusforbruk (eksklusive biler, flotte kontorer, etc.).
Hva er det som skjer? Statsminister Bondevik ønsker å få Sverige og Danmark med på å heve alkoholavgiftene, mens statsråd Erma Solberg, som også er Høyres leder, går sin sjef midt imot og sier at noe slikt kommer ikke på tale: Høyre ønsker heller at alkoholavgiftene skal reduseres. Samtidig sier Høyres medlem av finanskomiteen, Heidi Larssen i gårsdagens Dagsrevy at "dersom vi ikke får våre nordiske naboland med på en avgiftsøkning [!], må Norge redusere sine alkoholavgifter."
Et element i gårsdagens utspill fra Jens Stoltenberg om den økonomiske politikk Arbeiderpartiet vil føre etter valget 2005 illustrerer klart hva som er forskjellen på DLF og de andre partiene. Stoltenberg sa at "isteden for å bruke penger på skattelettelser, vil vi, når vi kommer i regjering etter valget, [heller bruke disse pengene på gode formål som eldreomsorg, skole, etc.]".
Velferdsstaten* skaper svært mange problemer. Et av de problemene som omtales i disse dager er familiegjenforening: En flyktning har fått komme til Norge (han har blitt tildelt oppholdstillatelse og kan altså oppholde seg her på lovlig vis), og så har han familie i hjemlandet som han ønsker også skal få komme hit.
Statens eneste legitime oppgave er å hindre at innbyggernes rettigheter blir krenket. Dette skal skje ved at all initiering av tvang er forbudt, og ved at staten etterforsker alle tilfeller hvor slikt forekommer og straffer de som blir funnet skyldige i å ha initiert tvang.
Den store franske økonomen Frederic Bastiat uttalte en gang noe sånn som at "de fleste ønsker å bruke staten for å kunne leve på andres bekostning".
Med dette mente han at dersom staten begynner å overta, først for noen få, det ansvar de har for å forsørge seg selv og å skaffe seg et godt liv, vil flere og flere mennesker forsøke å dytte sine egne utgifter over på staten. Statens utgifter vil da begynne å øke sterkt, og som den innsiktsfulle økonom Bastiat var innså han at dette ville ende med forferdelse.
I disse dager vender titusener av elever tilbake til skolen etter en velfortjent sommerferie. Noen, kanskje de mest forventningsfulle, begynner også på skolen som førsteklasseelever. Skolen er en av de aller viktigste institusjoner i et samfunn: her skal elevene få innsikt i alle de kunnskaper som er viktige for at de skal kunne bli innsiktsfulle, dyktige og produktive mennesker.
De siste par uker har gitt oss et innblikk i hvordan norsk rettspleie fungerer. I tre saker som har fått stor medieomtale (og la oss med en gang si at disse muligens ikke er representative) har det vist seg at rettsapparatet (i vid forstand) i disse to sakene ikke har hatt som formål å beskytte de kriminelles ofre; formålet har vært å beskyttede kriminelle.
Høyres komunalminister Erna Solberg har sagt ja til å gi den pakistanske islamisten og partilederen Qazi Hussain Ahmed "nasjonal innreisetillatelse" til Norge. Ahmed er invitert av en muslimsk gruppe i Oslo, og under sitt opphold skal han holde foredrag og ha samtaler med folk som Torbjørn Jagland, lederen i Stortingets utenrikskomité.
Den tamilske bonden er tiltalt for å ha forsøkt å kjøre ned advokat Anders Folkman med traktor. Og for å ha slått med vedkubber og kubein etter advokaten og dommerfullmektigen under rettsmøtet 20. august i fjor.
Tamilen arbeidet som dreng på gården i 12-13 år, før han i september 2001 kjøpte odelsgården. Han ble fortalt at ingen av de som hadde odel på gården, var interessert i å overta den.
De siste dagers antydning til et distriktsopprør i Senterpartiet illustrerer tydelig noe illevarslende som skjer i dagens politikk.
Opprøret går ut på at tillitsmenn i distriktene protesterer mot den politikken som stortingsgruppen og partiet sentralt legger opp til. Som kjent var Sp et ikke-sosialistisk parti, men det har i de senere år beveget seg mot venstre på den politiske skala, og ønsker nå å danne regjering sammen med Ap og SV. Det er denne venstredreiningen som Sp-tillitsmenn i distriktene nå protesterer mot.
En gruppe elever okkuperte i går resepsjonen i Utdanningsdepartementet for å markere en aksjon som blant annet krever gratis skolebøker.
Det er mulig at disse elvene tror at derom staten bestemmer det, så blir disse bøkene virkelig gratis, og at det er pur ondskap at staten ikke har gjort dette.
"-Jeg velger å ikke svare på om det er rett eller galt å drepe homofile, det er min rett som menneske, sa Qazi Husain Ahmed til en fullsatt sal i Helga Engs hus, tirsdag, i et møte arrangert på Blindern av Muslimsk studentersamfunn.
En av tilhørerne, Ragnar Kvernes, kommenterte dette slik: " -Det faktum at Qazi i sin innledning fronter humanisme og menneskerettigheter, for så å unnlate å svare på disse viktige spørsmålene gjør meg forarget. Han svarte heller ikke på om han var for straff for blasfemi" sa Kvernes.
Norsk økonomi er selvsagt problematisk, for å si det forsiktig. Selv om den materielle velstanden i Norge er høy, befinner ca 700 000 mennesker i arbeidsfør alder seg utenfor arbeidslivet. Dette er tragisk for disse, fordi det er for de fleste er svært skadelig å ikke leve som et produktivt menneske.
Denne store andelen trygdede/arbeidsløse burde altså vært null, men til tross for at økonomien i Norge er på opptur, synker ikke arbeidsløsheten så mye som den burde.
Mineralvann blir i dag pålagt merverdiavgift (moms) etter samme sats som mat, dvs. 12 %, mens normal moms på praktisk talt alle andre varer er 24 %.
Aftenposten forteller i dag at Knut-Inge Klepp, leder for Nasjonalt råd for ernæring, vil øke avgiften på mineralvann fordi stort inntak av slikt drikke medfører sykdom. Det som er poenget i denne kommentarer er ikke hva staten skal gjøre i forhold til usunne valg folk foretar, poenget er hvordan det i dag er vanlig å omtale slike ting som forskjellen mellom moms på 12 % og moms på 24 %.
Franskmenn er overrasket og sjokkert, fortalte NRK-reporteren i Dagsrevyen i går. Bakgrunnen for overraskelsen og sjokket er at to franske journalister er kidnappet av islamister, en kidnapping som kidnapperne vil bruke for å presse de franske myndigheter til å ikke innføre det vedtatte forbudet mot bruk av religiøse symboler i den franske skolen.