«Borgerlønn» er et begrep som i de siste tiårene har beveget seg stadig nærmere politikkens mainstream. Elementer i Venstre har lenge gått inn for borgerlønn (men som alle vet er det også noen i Venstre som har et annet syn: Nettavisen i 2013 Nylig hadde Venstre landsmøte på Fornebu. Blant sakene som ble tatt opp var borgerlønn et av temaene som ble debattert. Borgerlønn er en sak Venstre har stått inne for over lengre tid, men nå trekker de det ut av programmet.)

Det siste vi har sett i mainstreampressen om dette er en kommentar på document.no, hvor de trekker frem at den konservative Charles Murray gikk inn for dette på et møte i Civita for et par dager siden: [NN] foreslo nettopp det Murray tar til orde for. En universal basic income, dvs borgerlønn.

Det er to formål med en slik ordning: dels skal den sikre alle som ikke kan eller vil jobbe en grei inntekt, og dels skal den erstatte det stadig mer kompliserte villniss av en uendelig mengde støtte- og tilskuddsordninger.

Vi har to ting å si til dette. For det første er det slik at ethvert forsøk på å forenkle statlige regelverk for støtte- og tilskuddsordninger alltid ender opp med at regelverket blir enda mer komplisert. Det finnes utallige eksempler på dette, og dette gjelder for alle statlige regelverk. Med andre ord: enhver som har en smule erfaring og vet hvordan politiske prosesser foregår vil innse at dersom borgelønn blir innført, vil den komme i tillegg til de aller fleste av de allerede eksisterende støtte- og tilskuddsordninger. Så den forenkling tilhengerne av borgerlønn ønsker, den kommer ikke til å skje.

Det andre poenget er viktigere: hva er lønn? Lønn er noe man mottar når man har utført en jobb. Et typisk eksempel: Per eier et hus. Han ønsker å få det malt. Kari sier at hun er villig til å male huset, men hun skal ha 1000 kr. Per sier Ok. Kari maler huset, og hun får av Per 1000 kr.

Denne betalingen er da den lønnen Kari får for å ha utført jobben. Altså: lønn er noe man får når man har utført en jobb, og man får lønnen av den man har utført jobben for.

Men mht. borgerlønn så er det ikke betaling for en utført jobb. Og da er det ikke lønn, da er det noe man får uten å ha utført en jobb: da er det trygd.

Ønsket om å innføre «borgerlønn» er altså et ønske om å gjøre alle borgere til trygdemottagere med en gang, like godt først som sist.

Alt tyder på at de som støtter en slik ordning – å innføre «borgerlønn» – ikke er kjent med forskjellen mellom lønn og trygd. Videre er det all grunn til å tro at de ikke vet hva penger er eller hvor de kommer fra. Det er også all grunn til å tro at de heller ikke vet hva produktivt arbeid er.

Den økonomen som er klarest og tydeligst på slike punkter – produksjon, penger – er den franske Jean-Baptiste Say. Han er naturlig nok nærmest helt ukjent i dag.

Vi vil også minne om at alle penger – eller la oss si kjøpekraft - som staten deler ut, er tatt med tvang fra personer som virkelig har bedrevet produktivt arbeid. De eneste penger staten har er de som er tatt fra de produktive i befolkningen. Jo mer staten tar fra disse, jo mindre produktive blir de. Og jo mindre produksjonen er, jo lavere blir velstanden, dvs. jo mindre blir det å kjøpe for pengene.

Vi avslutter med å si at borgelønn egentlig er borgertrygd, en ordning som gjør alle til trygdemottagere med en gang – og det er jo i samsvar med slagordet for de politikere som gjør lite annet enn å innføre trygde- og støtteordninger: «alle skal med».
.
.
.
.
.
.
.
.
.

http://www.dagbladet.no/kultur/borgerlonn-til-alle/60153459

http://www.nettavisen.no/na24/vurderte-a-gi-nordmenn-600-milliarder/3608...

https://www.document.no/2017/04/27/gar-det-liberales-reaksjon-pa-trump-i...