Together we left it out on the field. We gave it everything we got. But the voters chose another path, and so with a heavy heart but with boundless optimism for the long-term future of our nation we are suspending our campaign. But hear me now. We are not suspending our fight for liberty

Dette var ordene senator Ted Cruz brukte da han etter nederlaget i nominasjonsvalget i Indiana trakk seg fra kampen om å bli nominert som republikanernes kandidat ved presidentvalget i november.

Han sier at selv om han avslutter kampen for å bli president i denne omgangen så vil hans kamp for frihet fortsette. Nå er hans syn på frihet ikke det samme som det vi har, men han er den eneste av kandidatene som i det hele tatt har snakket om frihet. Og han kjenner den klassiske liberalistiske litteraturen godt.

Vi tillater oss å trekke en parallell: Ronald Reagan forsøkte å bli nominert i 1976. Han tapte denne kampen til Gerald Ford; og ved presidentvalget tapte Ford mot Jimmy Carter, som da ble president i 1977. Reagan kom tilbake, ble nominert, og vant valget i 1980 og ble den beste presidenten USA har hatt etter Cooldige.

Kanskje det samme kan skje igjen. Kanskje Cruz, som nå kun er 45 år gammel, vi komme tilbake ved valget i 2020 og utfordre president Hillary Clinton, som da vil være 73 år gammel. (Vi vil dog nevne at vårt track-record når det gjelder å forutse resultater av amerikanske valgkamper ikke er spesielt godt.)

Etter vår syn er det svært ille at Donald Trump blir republikanernes kandidat. Han er fullstendig useriøs som politiker. Vi har tidligere kommentert dette flere ganger her på stemDLF.no - og vi har gitt eksempler, men han fortsetter i samme stil; de to siste tingene fra ham er at han avslører seg som en analfabet mht. økonomi ved å si at han støtter kravet om øket minimumslønn (som vil føre til at de som er verd mindre enn dette vil miste jobbene sine), og han har antydet at Ted Cruz’ far kan ha vært involvert drapet på president Kennedy. Hans kilde for dette er National Enquirer, en beryktet tabloidavis.

Innen politikk er Trump en amatør i ordets verste betydning, han er en ufin mann, han er kunnskapsløs på en rekke områder inkluder som nevnt ovenfor politisk økonomi, og han appellerer til de verste holdninger hos primitive mennesker. (Eksempler på slike har vi gitt tidligere, og vi henviser til dem – linker er å finne nedenfor.)

La oss også neve at media, som stort sett er venstreorientert, har gitt en mengde gratisreklame til Trump, dette for å sikre at han blir republikanernes kandidat. Grunnen til at de har gjort dette er at de mener at deres kandidat, Hillary Clinton, lettere vil kunne slå Trump i presidentvalget enn noen annen republikansk kandidat.

Vi vil også si at den republikanske eliten får som fortjent når deres parti ender opp med en primitiv og kunnskapsløs demagog som sin presidentkandidat.

De republikanere som nå sitter i kongrenne har i valgkamper som regel fremstilt seg som et alternativ til demokratene. Men ved sin stemmegivning i kongressen har de i praksis fungert som demokrater; de har som regel stemt for demokratenes forslag om mer styring, flere «gratis»tilbud fra det offentlige, og høyere skatter. De har altså i Kongressen stemt stikk i strid med det de sa de ville gjøre i valgkampen - de har vært RINOs – «Republicans In Name Only».

At mange velgere da blir fed up og stemmer på den kandidaten som i størst grad på en brautende måte snakker dette establisment midt imot, er forståelig.

For på oppsummere: Republikanerne stiller med en kandidat som Trump fordi dette partiets elite har sviktet sine løfter og sin ideologi om større frihet og mindre styring.

Men det som er synd er at de som vil lide for dette er i liten grad eliten i partiet; de som vil lide er folk flest som vil tape på den frihetsfiendtlige politikken som blir resultatet av at Trump blir kandidaten. Men Trumps økonomiske politikk er slik at han like gjerne kunne stilt som demokrat: enten Trump eller Clinton blir president så vil den økonomiske politikken bli frihetsfiendtlig, noe som vil redusere velstanden.

Dette er dog ikke første gang en mediekjendis som kommer utenfra fortrenger en erfaren kandidat; de som er interessert kan lese nedenfor om radioverten og mel-selgeren Wilbert Lee "Pappy" O'Daniel, som ved et senatsvalg i 1941 fikk 1311 stemmer mer enn den allerede da erfarne politikeren Lyndon Johnson. (Skrevet av VM.)

Wikipedia skriver: In the late 1920s, O'Daniel assumed responsibility for the Burrus company's radio advertising. To that end, he wrote songs, sang, and hired a group of musicians to form an old timey band to back his vocals. Originally called the Light Crust Doughboys, notable musicians such as Bob Wills got their start with O'Daniel. After the Doughboys split up, O'Daniel formed the Western swing band, Pat O'Daniel and his Hillbilly Boys. The new group was named after O'Daniel's own Hillbilly Flour Company.

O'Daniel also hosted a regular noontime radio show heard statewide, which gave him his nickname after a catchphrase used frequently on air – "pass the biscuits, Pappy"—and propelled him into the public spotlight. By the mid-1930s, "Pappy" O'Daniel was a household name in Texas. As a national magazine reporter wrote at the time: "At twelve-thirty sharp each day, a fifteen-minute silence reigned in the state of Texas, broken only by mountain music, and the dulcet voice of W. Lee O'Daniel." The show extolled the values of Hillbilly brand flour, the Ten Commandments and the Bible

In 1938, he ran for governor of Texas as a Democrat. O'Daniel's campaign hailed his flour and the need for pensions and tax cuts. He promised to block a sales tax and raise pensions. O'Daniel won the Democratic primary election with 51 percent of the ballots over twelve opponents. In office, he went against his campaign promise by proposing a new sales tax, which was voted down by the Texas Legislature. Despite this position change, he remained personally popular and handily won re-election in 1940. In both elections, his main competition came from Texas Railroad Commissioner Ernest O. Thompson, the former mayor of Amarillo.

In 1941, O'Daniel ran for the United States Senate in a special election. He defeated Lyndon Johnson by 1,311 votes in one of the more controversial elections in state history. His victory made him the only person to ever defeat Johnson for elected office. As a senator, O'Daniel was ineffective, and most of his legislation was defeated. He endorsed the anti-Roosevelt Texas Regulars in the 1944 presidential election. O'Daniel refused to run for another term in 1948.

.
.
.
.
.
.
.

https://en.wikipedia.org/wiki/W._Lee_O%27Daniel

http://stemdlf.no/node/5748
http://stemdlf.no/node/5724
http://stemdlf.no/node/5724
http://stemdlf.no/node/4908

http://www.politico.com/blogs/2016-gop-primary-live-updates-and-results/...
http://edition.cnn.com/2016/05/03/opinions/trump-talks-judgment-national...

http://blackbag.gawker.com/why-that-actually-could-be-rafael-cruz-with-l...