Hvorfor? Hvorfor blir vi utsatt for terrorangrep, og hvorfor svarer vi som vi gjør?

Som alle vet er Vesten de siste 20 årene blitt utsatt for et stort antall terrorangrep utført av militante muslimer.

Det ser ikke ut til at noen (av de som har de mest utbredte meningene) har noen anelse om hvorfor. En som formulerer dette er Torbjørn Jagland, som i en kronikk i VG i går skrev følgende: Vi er ikke i en krig med en kjent fiende, som man kan nedkjempe, vinne over, og undertegne en fredsavtale med. Det er ikke en hær av soldater vi er konfrontert med, men dessverre mange ulykkelig mennesker som av grunner vi ikke forstår, er blitt radikalisert

Jagland sier her rett ut at vi i Vesten ikke forstår hvorfor terroristene utfører sine angrep.

La oss her forklare det som Jagland og hans utallige meningsfeller ikke er i stand til å forstå. Grunnen til at de utfører sine angrep er at de tar sin religion på alvor.

Det burde være enkelt å forstå dette siden 1) terroristene bruker islam som begrunnelse, og de sier dette eksplisitt, 2) Koranen inneholder et stort antall oppfordringer av typen drep de vantro hvor dere enn måtte finne dem, og 3) Muhammed, som muslimer betrakter som det perfekte menneske og som er et eksempel som alle bør følge, utførte tilsvarende handlinger.

At Jagland & co ikke er i stand til eller villige til å forstå dette, forandrer ikke på det faktum at dette er forklaringen.

Hvorfor reagerer vi som vi gjør? Den typiske reaksjon kom til uttrykk i en diskusjon på NRKs «Politisk kvarter» for noen dager siden. Her er et kort referat av hovedpunktene hentet fra document.no

... statsministeren, PST-sjefen og Venstre-lederen [var] rørende enige på Politisk kvarter på NRK i dag morges: Vi må [for å hindre terrorangrep] bli bedre på inkludering, hindre utenforskap, bli flinkere til å få unge gutter gjennom videregående skole, få folk til å delta mer i samfunnet. Kort sagt integrere. Snarere enn å etterlyse bedre verktøy til bekjempelse av eksisterende terrortrusler, etterlyste Benedicte Bjørnland slike virkemidler for å hindre nyrekruttering, og Erna fulgte opp med å bekrefte at vi har «sviktet som samfunn» ved ikke å ha gjort dette før. Men nå skal det avradikaliseres i kommunene ... .

Det som kommer til uttrykk her er det samme som Jagland gir uttrykk for i kronikken.

Tonen er: "vi blir rammet av terror fordi vi ikke har vært flinke nok til å motarbeide radikalisering. At vi blir rammet av terror er vår egen feil".

Hva er årsaken til dette? Hva er årsaken til at man kan si slike ting – og etter vårt syn er dette det syn som folk flest i Vesten deler. Dette ser vi også i reaksjonene på angrepet i Brussel og alle andre angrep vi er blitt utsatt for de siste 15 år: det er nedleggelse av blomster og teddybjørner til minne om de drepte, det er minnestunder og fakkeltog, det er minnegudstjenester og det er erklæringer fra en rekke ulike hold om at dette ikke har noe med islam å gjøre.

Ja, det forekommer også slike ting som følgende: Den franske statsministeren Manuel Valls erklærer krig mot terrorisme etter at Belgia ble rammet av det som kan se ut til å være et godt koordinert angrepet. – Vi er i krig. De siste månedene har Europa opplevd flere krigshandlinger, sier han.

Krig mot «terrorisme» ... ? Krig mot fiendens strategi? Dette er noe annet enn krig mot fienden.

Ja, der er en viss miltær innsats mot IS, men langt mindre enn det som trengs.

Det som skjer er at militante muslimer i IS, alQaida, og andre organisasjoner har erklært krig mot Vesten og utfører krigshandlinger mot mål i Vesten. Vesten er altså under angrep. Men folk som Jagland sier reelt sett at dette ikke er en krig, mens enkelte sier at vi er i krig mot «terrorisme».

Hvorfor er vi så lite villige til å si hva dette er? Eller: hvorfor er vi ikke i stand til å forstå hva dette er?

Alle styres av den etikken de har, og dagens etiske ideal er det som Jesus formulerte slik: [Man bør] gjengjelde ondt med godt: Dere har hørt det er sagt: «Øye for øye og tann for tann». Men jeg sier dere: Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, så la ham få kappen også. Om noen tvinger deg til å følge med én mil, så gå to med ham. Gi til den som ber deg, og vend ikke ryggen til den som vil låne av deg.

Elsk deres fiender: Dere har hørt det er sagt: «Du skal elske din neste og hate din fiende». Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere ... .

Siden dette er idealet, er det ikke mulig å kjempe imot de som angriper oss.

Vi har for et par dager siden skissert hva vi mener bør gjøres. Vi kan stå for en annen løsning fordi vi ikke deler den etikken som Jesus står for. Vi står for rasjonell egoisme, en etikk som gir prinsipper for hvordan man skal leve et godt liv. Et av disse prinsippene er at man har all rett til å forsvare seg mot angrep med den styrke som er nødvendig for å bringe angrepene til opphør. Det Jesus står for er altruisme, en etikk som sier at det som er moralsk er å ofre seg for andre. Hva denne etikken innebærer når man er under angrep er det vi ser i Vesten i dag.

.
.
.
.
.
.
.

https://www.document.no/2016/03/lysene-er-pa-men-det-er-ingen-hjemme-2/

http://www.vg.no/nyheter/meninger/terrorangrepet-i-brussel/paa-tide-aa-f...

http://www.abcnyheter.no/nyheter/2016/03/22/195206939/etter-belgia-terro...

http://www.bibel.no/Nettbibelen.aspx?submit=Vis&parse=matt+5%252c45

http://stemdlf.no/node/5753

https://vegmar.wordpress.com/2016/02/08/ayn-rand-og-altruismen/