For det første vil vi si at politikere og presse har reagert noe mindre feigt og ettergivende på terroraksjonen mot satiremagasinet Charlie Hebdo enn de gjorde under karikaturstriden i 2006. En rekke aviser har nå publisert krenkende tegninger, og slår i ord fast at vi må forsvare ytringsfriheten. Dette er noe helt annet enn det som skjedde i 2006.

Som alle husker reagerte politikere og pressen da nærmest unisont med å være ettergivende og å si at vi måtte begrense oss for ikke å provosere muslimene. Som vi nevnte i gårsdagens kommentar ble redaktør Vebjørn Selbekk i 2006 presset av regjeringen ved utenriksminister Jonas Gahr Støre til å be om unnskyldning for å ha publisert tegningene.

På Dagsrevyen i går uttalte Selbekk at Støre burde be om unnskyldning for sin oppførsel i 2006, men Støre var selvsagt ikke villig til dette: Jeg har ingen ting å be om unnskyldning for. … Det var [i 2006] en vanskelig situasjon. Vi balanserte mellom å slå ring om ytringsfriheten samtidig som vi skulle håndtere en situasjon hvor norske ambassader ble angrepet, det ble skutt mot nordmenn, det ble kastet sten mot nordmenn ute i verden ….

Det som skjedde var at nordmenn ble angrepet fordi noen norske borgere hadde benyttet seg av sin selvsagte og soleklare rett til ytringsfrihet.

Da som alltid ellers er statens eneste legitime oppgave å beskytte nordmenn og deres frihet. Det er da fullstendig galt at staten skal forsøke å beskytte nordmenn ved å krenke nordmenn! Men det var det de gjorde i 2006.

Det regjeringen skulle ha gjort i 2006 var å si at vi anser alle angrep på nordmenn og norske ambassader i land X som et angrep på Norge. Dersom myndighetene i land X ikke øyeblikkelig sørger for at slike angrep opphører, vil vi betrakte dette som om vi er i krig med land X.

Dersom en slik erklæring ikke fører til at angrepene opphører, skulle vi sammen med våre allierte - som gjennom NATO er forpliktet til å yte hjelp siden et angrep mot ett medlemsland er det samme som et angrep på alle - sørge for at land Xs angrep på oss og landets evne til å fortsette å krige mot oss, ble tilintetgjort.

Vi støtter i denne sammenhengen Winstons Churchills prinsipp om at If they want war with us, we shall give them war until they have had enough of it

Kun en politikk basert på et slikt prinsipp kan sikre fred over tid.

Landene i Vesten har de siste 15 år valgt en annen vei, og resultatene har vi sett i en rekke angrep mot Vesten de siste årene, og angrepet i går i Paris var det foreløpig siste i en lang rekke angrep.

Det andre poenget vi vil nevne er at det i flere land i Vest-Europa etter terroraksjonen i Paris har forkommet angrep mot moskeer og muslimer. Det er blitt skutt mot dem, det er kastet brannbomber, bygninger er tilgriset, etc. Vi tar sterk avstand fra dette. Vesten står for religionsfrihet, og muslimer har all rett til å praktisere sin religion i fred.

De fleste muslimer er fredelig mennesker, og de har all rett til å dyrke sin gud og sin profet uten tvangsmessig innblanding, og uten å bli utsatt for hærverk.

Men de terroristene som angrep tegnerne i Charlie Hebdo brukte islam som begrunnelse for sine handlinger. Angrepene mot moskeene er da et uttrykk for det som kalles «blowback» - angrep på vestlige mål i islams navn fører dessverre til at fredelige muslimer kan bli utsatt for ulike typer angrep. Vi tar som sagt sterk avstand fra slikt, men vil benytte anledningen til å si at de mange fredelige muslimer bør arbeide i sine miljøer for at deres trosfeller, de som mener voldelige angrep er en legitim handlingsmåte overfor vantro personer som benytter sin ytringsfrihet, bør la være å utføre slike angrep.

Ytringsfriheten er et uttrykk for sivilisasjon, og alle bør aksepterte denne. De som ikke respekterer ytringsfriheten hører ikke hjemme i siviliserte samfunn.

.
.
.
.
.
http://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/NNFA19010815/08-01-2015